Knekkprosa: En tekst til ei sky, gamle telefoner og håndskrevne brev
- Detaljer
- Publisert torsdag 19. januar 2017 19:00
Tekst til ei sky
Jeg tenkte at nå
skal jeg bare
sitte helt stille
på denne benken
å øve meg på å puste
mens alle andre stresser forbi
jeg så gutter med hjerner
og hjerter på steroider
jenter med kropper
og smil så skarpe
som barberblader
jeg tenkte:
hvordan er det egentlig
å ha en kropp i dag
når ingen lenger går
men alle løper
med ledninger
alltid kobla på
kobler aldri av
men oppgraderer daglig
at min egen kropp
ble feilprogrammert
fra fødselen
vil jeg helst fortrenge
noen dager
klarer jeg det nesten
jeg tenkte på hvordan
den moderne kjærligheten
ville være uten Photoshop
hva ville skje hvis vi bare
brukte ord, tunger og hender
så tok jeg opp mobilen
sendte dette diktet
til ei sky
Gamle telefoner og håndskrevne brev
Jeg kommer aldri til å klatre
opp i toppen av en telefonstolpe
telefonstolper har ikke så mye
å gjøre med telefoner lenger
telefonene er heller ikke hva de var
jeg likte de gamle, grå plastapparatene
som hadde ledninger med ferdig fabrikksnurr på
store, glatte rør av plast
som var gode å holde foran øre og munn
med runde hullskiver som laga klikkelyder
når jeg slo et nummer
jeg likte å tenke på
de syngende telefontrådene
som kråker og spurver kunne sitte på
mange mil med slike tråder
over land og under vann
som ivrige elektroner dansa igjennom
kanskje jeg våga å hviske
så godt å høre stemmen din
og jeg er så glad i deg
noen ganger hviska
en stemme tilbake
Etter å ha tenkt på telefoner
kommer jeg på
hvordan det var
å vente på brev
gå ned grusveien
til postkassa hver dag
for å se om det lå
en konvolutt der
med mitt navn på
så dagen da brevet endelig kom
kjenne på papiret og lukte på blekket
tyde ei håndskrift, lese sakte
og tenke på henne
som hadde skrevet
hvert ord med omhu
kanskje i et annet land
nå er postkassa
som oftest tom
til og med NAV
slutta å sende meg brev
"Folk flest"
- Detaljer
- Publisert fredag 13. januar 2017 12:09
Hver dag mer av mindre
- Detaljer
- Publisert fredag 06. januar 2017 08:44
Skal jeg dele livet i døgn
døgna i timer og timene i tall
Hvor mye har jeg spist
hvor mye har jeg drukket
hvor lenge har jeg sovet
Hvor langt har jeg gått
hvilke spor er igjen
Hvor mange avisartikler har jeg lest
om hvor mye som er tjent
og hvor mye som er tapt
Hvor mange er redde og rasende
hvor mange døde
Fantasien er mitt forsvar
hvor mange boksider har jeg lest
hvor mange ord har jeg skrevet
Hvor stor er himmelen
hvor mange skyer finnes det
Hvor mange fugler
hvor flyr de alle
lander de på tak
på mausoleer i himmelen
sitter de der som marmorduer
i regn og snø
Når skal jeg lese
mitt eget navn i stjernene
Hver dag mer av mindre
Ingenting uten ende
Ennå våken
- Detaljer
- Publisert fredag 23. desember 2016 10:08
Forstørrelsesglassfingre
- Detaljer
- Publisert fredag 09. desember 2016 09:13
Dagene kortere, lyset lavere
en gråspurv krafser i kalde minner
mine forstørrelsesglassfingre
søker varme i skyggene
Spor
- Detaljer
- Publisert fredag 02. desember 2016 09:02
Snø på svarte steinheller
spor etter småfugler
som kileskrift
jeg ikke kan lese
Et kontinent mens hun sov
- Detaljer
- Publisert fredag 25. november 2016 08:47
Jeg husker kroppen hennes
mens hun sov, som et kontinent
nyoppdaga, nesten uutforska
øynene var mørke sjøer, skjult
av øyelokkas halvmånehimler
pusten var en velduftende vind
brystet to skjelvende fjelltopper
jeg var en oppdagelsesreisende
som venta på at hun skulle våkne
Den røde regnfrakken
- Detaljer
- Publisert fredag 18. november 2016 17:07
Det er kaldt og det snør
jeg har ikke sovet
for jeg har så mange tanker
Subbefjord er passe stor
det skjer akkurat nok her
til at jeg holder ut
Det er levende musikk på Draaben
og Thaulows hver helg
poesi på biblioteket hver måned
Den nye jobben er bra
jeg har det helt greit
men veit hva jeg savner
Kan ikke la være å tenke på deg
at du bor i en annen by nå
Har du skrevet ferdig bokmanuset
om hun som venter
Går du til stasjonen
kledd i den røde regnfrakken din
for å møte hvert tog
se om soldatene kommer hjem fra krigen
En soldat banka på døra mi ei natt
men jeg slapp ham ikke inn
sjøl om han sto der
med en lys lokk av håret ditt i handa
Jeg er ikke like så storsinna som Leonard Cohen
Enda modigere
- Detaljer
- Publisert fredag 04. november 2016 08:41
Jeg skulle ønske jeg kunne skrive et dikt
like vakkert som Bob Dylans sang
“Sad-Eyed Lady of the Lowlands”
Du fortjener et slikt dikt
med ditt mystiske smil, som Bobs kone Sara,
dine kameraøyne og kunstnerhender
din sangstemme, ordlek og underfundige skrifter
ditt skarpskyttersinn, din sårbarhet og dine sovepiller
med din redsel for mørket, regnet og vinden
som The Lady har også du
en sjøloppfyllende profeti om ensomhet
du er en av de tapreste jeg kjenner
men jeg skulle ønske
at du hadde vært enda modigere
Ordpust og en drøm
- Detaljer
- Publisert lørdag 29. oktober 2016 13:19
Da havene sank
land sakte kom til syne
himmelen var en hvisken
ingen ord ennå sagt
planter og dyr navnløse
og hvert strå av gras
skalv av forventning
holdt jeg pusten
kalte det livet
orda kom
ett etter ett
Jeg drømte kroppen min
som den kunne ha vært
løp som jeg før aldri har løpt
barbeint i graset
jeg gråt, men av glede
kjente ingen smerter
jeg var vakker
tenkte at nå tør jeg elske
Ikke så ofte
- Detaljer
- Publisert fredag 21. oktober 2016 18:56
Jeg forelsker meg ikke så ofte
er nok redd for å elske
at ingen noen gang vil elske meg
For omtrent 20 år sida
forelska jeg meg i ei engelsk jente
veit ikke hvor gjensidig det var
men vi fant litt trøst hos hverandre
det ble et ganske godt dikt av det
som kom med i min forrige bok
For et par år sida forelska jeg meg i deg
og denne gangen trodde jeg virkelig
at det var gjensidig, at det skulle bli oss to
så da du sa at det aldri ville skje
var det som et slag i magen
det gjorde så vondt
Hvordan kunne jeg
ha misforstått så totalt
Jeg gråt, jeg drakk meg full
sovna i stolen i stua
seilte på brå bølger
av alt for dyr whisky
drømte at jeg sto i regn og vind
ved Yeats sin grav
på kirkegården i landsbyen Drumcliff
i County Sligo, på øya Irland
på poetens gravstein står det:
“Cast a cold eye on life, on death.
Horseman, pass by!”
Så drømte jeg at jeg så min egen gravstein
på den sto det kun to ord:
"Alltid aleine"
Jeg våkna og rakk akkurat å tenke
at gravskrifta til Yeats var bedre enn min
før jeg måtte spy, rakk ikke opp av stolen
så begynte det å stikke i brystet og i armene
det gjorde vondt å puste, jeg begynte å hyperventilere
ble overvelda av svart angst for å dø aleine uten noen å elske
Jeg snubla bort til kjøkkenskapet hvor eska med Valium står
tørrsvelga to piller og vakla til sengs
Da jeg våkna ville jeg aldri se deg mer
det tok tre hele uker før jeg ringte deg igjen
Hvis jeg kunne male
- Detaljer
- Publisert fredag 14. oktober 2016 13:03
Jeg kan ikke male
men hvis jeg kunne
ville jeg aldri malt mennesker
for mennesker er så ensomme
og folkemengder er det mest ensomme av alt
hvert menneske i mengden fremmed for alle de andre
Jeg ville heller aldri malt sjølportretter, men kanskje havet
for havet er både liv og død, evig og aldri det samme
ingen mennesker ville noensinne seile på mine malte hav
Fugleskremselet
- Detaljer
- Publisert fredag 30. september 2016 11:52
Jeg føler meg ofte
som et fugleskremsel
en kraftløs kropp
fylt av strå og støv
hjertet mitt
en liten, svart stein
kan ikke løpe noe sted
men hvis jeg kunne
hvor skulle jeg ha løpt hen
Dette er den tida
- Detaljer
- Publisert fredag 23. september 2016 16:47
Dette er den tida seint i september
da biene berusa av sommerens
siste nektar svimler i eksentriske sirkler
som dansende dervisjer over blomster
med kronblader brune i kantene
og nesten tomme honninggjemmer
mange små knusktørre kropper
tomme skall på bakken dagen derpå
Som et maleri av Monet
- Detaljer
- Publisert fredag 16. september 2016 13:06
Skumringslys og tåke
som et maleri av Monet
ord smyger seg inn i hodet
jeg skriver sakte og stjeler
nok en dag fra døden
Om usikkerhet og glemsel
- Detaljer
- Publisert lørdag 03. september 2016 12:04
I
Usikkerheten rett utafor
elektriske lampers lyssirkler
en ubehagelig følelse
av at alt vi eier er våre ord
stillheten mellom oss
II
Som om
det fantes
steder hvor vi
kan glemme oss
Om lekende barn og flytende lys
- Detaljer
- Publisert fredag 19. august 2016 10:54
Jeg ser lekende barn på svimle av livet under sola
de skjærer seg ennå ikke på de voksnes skarpe blikk
Hele havet rundt nakne ankler, suget fra sanda
som forsvinner under føttene, får dem til å le
høyt og skingrende av skrekkblanda fryd
Kjenner ennå ikke vekta av hverken hode eller kropp
er uvitende om hva som skjuler seg i dypet
Igjen drikker jeg flytende lys
med duft og smak av vind og regn over heder
av maltet bygg, torv og røyk, hint av hav og salt
en drøm om en annen verden på tunga
dråper av honning og ild i mitt blod
de gylne flammene brenner vekk mørket i brystet
Lukta av hundedagene
- Detaljer
- Publisert fredag 12. august 2016 12:39
Han kan lukte hundedagene
varmen klistrer skjorta
og gatestøvet til kroppen
han tenker at han er som
den store, svarte husflua
som igjen og igjen flyr
mot den skitne ruta
han tenker at himmelen
lener seg mot menneskene
at evig liv ikke er en trøst
han drømmer om at landet
synker og havet stiger
at byen drukner i bølger og regn
alt som blir igjen er mausoleer
i betong, glass, stål og svart neon
men han snakker ikke om syndefloder
at det er helvetes varmt om dagen
eller at nettene blir kaldere og kaldere
Linjer jeg en gang trodde jeg kunne lese
- Detaljer
- Publisert fredag 05. august 2016 10:52
Vi er på stamcaféen igjen
du snakker med den lave, varme stemmen
ler av noe jeg sier, ingen andre her inne
veit hvor hardt du kjemper hver dag
Jeg kjemper også litt her jeg sitter
kan kjenne hver eneste nerve i ansiktet
sjøl om det ikke gjør like vondt lenger
Jeg kom da du ba meg om det
det vil jeg kanskje alltid gjøre
men nå er det ord jeg ikke kan si
kan heller ikke holde hendene dine
eller røre ved ansiktet ditt
følge linjer av levd liv med fingertuppene
de samme linjene
som jeg en gang trodde
jeg kunne lese
Om en sommerdag og møll som kommer med mørket
- Detaljer
- Publisert fredag 29. juli 2016 00:04
Sommer
jeg gikk langs ei strand
i ei lita bukt
tenkte at jeg var helt aleine
det sto en værbitt, hvitmalt benk i bukta
jeg satt meg sjøl om malinga flassa av
så på sola som brant i bølgene
måker som små, hvite skip
på det store himmelhavet
jeg kjente lukta av sjø og salt
og en svak eim av at ingenting varer evig
det var da jeg så henne
ei naken jente på et vått, svart svaberg
hun lå på ryggen med lukka øyne
kanskje sov hun med alle sine somre
på innsida av øyelokka
jeg følte seg ikke som en kikker
det var helt naturlig at hun lå
akkurat der, akkurat da
eller hvis jeg følte seg som en kikker
så var det ikke fordi jenta var naken
men fordi jeg fikk et glimt
av hennes drømmer
det var som om hver bølge
brakte jenta lenger og lenger
bort fra seg sjøl
det er ensomt å være et minne
kanskje er det derfor
jeg blir så trist
Møll kommer med mørket
danser en dødelig dans
i den elektriske lada lufta
rundt ei utelampes ild
bleike som høstblad
i måneskinn
har nesten mista all farge
det lille som er igjen
minner bare om sorg
møll er gjennomsiktige
men umulige å se i gjennom
etterlater seg små hull av savn
Om øyeblikket og at ingenting blir igjen
- Detaljer
- Publisert fredag 22. juli 2016 10:26
Jeg venter på øyeblikket
mellom natt og dag
På at ildfluer skal fly
inn i øynene mine
sette alt i brann
På at bier skal fly
inn i munnen min
slik at jeg kan forme ord
som drypper av honning
Og så skrive skjønnheten i
våte, grønne blader på ei svart grein
alle ansikter i en folkemengde
Jeg vil at hvert ord skal skinne
som små lysglimt
når de leses av andre
Ingenting blir igjen
ikke duggdråpene
eller frostrosene i graset
flaggermusene eller månen
Alt er som en varm menneskepust
mot et vinterkaldt vindusglass
Ei stjerne, et ansikt
Note:
Dette diktet er tilegna Magnar Wegger (1951-2016), venn, poet, pelsjeger og alvorlig moromann.
Dyret
- Detaljer
- Publisert lørdag 16. juli 2016 13:46
Et loddent dyr
følger meg nå
hvor jeg enn går
Dyret er stort og svart
puster meg alltid i nakken
brøler når jeg skal sove
Kanskje er det en bjørn
med så smått grånende snute
klør ikke lenger så skarpe
en mage som aldri
helt kan fylles
Et dyr som flykter
i møte med mørket
Et loddent dyr
følger meg nå
vi likner hverandre
dyret og jeg
Et eneste ord
- Detaljer
- Publisert fredag 08. juli 2016 12:36
Jeg er en råbukk
har været deg lenge
puster deg inn
prøver å slippe
frykten ut
ditt blå skarpskytterblikk
treffer mitt hamrende dyrehjerte
redd for å bli ramma
av et eneste ord
flådd med et smil
partert av myke
kjærlige hender
Likevel
- Detaljer
- Publisert fredag 17. juni 2016 11:32
Jeg vil løse mysteriene
ord, tunger, øyne og hender
men er alt for urolig
Drikker whisky
for å fylle de svarte hullene i hode og bryst
når whisky ikke virker, tar jeg valium
likevel ligger jeg her
prøver å regne ut
himmelens og nattas tyngde
Om pust, månen, og et hjerte
- Detaljer
- Publisert onsdag 08. juni 2016 15:47
Du puster med månens mørke lunger
fylles langsomt med blod
søvnen kommer heller ikke til meg
tenker at dette var Lorcas måne
men i natt trøster den ingen
Note:
Federico García Lorca (1898-1936), spansk poet, myrdet av fascister under den spanske borgerkrigen; 1936-1939.
II
Jeg holder
ikke lenger
mitt hjerte
i egne hender
kan ikke
slå i en spiker
henge det på veggen
der mine følelser
er på utstilling
eller pakke det ned
i sin kynismes
svarte pappeske
du holder det nå
i dine myke hender
klemmer forsiktig
III
Månen er
et støvete speil
med ei gyllen ramme
et sprukket glassmaleri
i ei gammel kirke
ei fontene uten springvann
hvor en død måne flyter
Mellom blått og svart
- Detaljer
- Publisert torsdag 02. juni 2016 21:02
Under en fallende nattehimmel
mellom blått og svart
er jeg han
du kanskje ikke
vil tenke på
Mannen som vil
stille deg et spørsmål
men er redd for svaret
Dine blå øyne
er lyset som leder
linjene jeg skriver
for dine svarte pupiller
Destillert lykke
- Detaljer
- Publisert fredag 13. mai 2016 12:46
Jeg har sådd frø
i lange rader av ord
prøvd å plante små blomster i språket
Veit at alle mine fotefar
langsomt viskes ut med skumringa
når det siste lyset skinner i flasker og glass
Den skarpe, bittersøte smaken
oppløses på tunga
destillert lykke
gjør hodet lett
grepet rundt
pennen løsere
Som kanskje kan bli en sang
- Detaljer
- Publisert fredag 29. april 2016 19:13
Vi snur oss sakte
mot hverandre
fra hvert vårt mørke
To halve mennesker
hvisker noe
som kanskje
kan bli
en sang
Knekkprosa: Kanskje
- Detaljer
- Publisert torsdag 21. april 2016 14:04
Som student
i midten av 20-åra
kunne jeg kanskje
blitt alkoholiker
men ble lærer
bytta ut studier, øl og whisky
med kritt og jakker i cordfløyel
ei veske i skinn og et smil
som bare kanskje skjulte
min usikkerhet
Jeg var og er
ganske så tilfreds
med et liv i middelmådighet
å bli “poet” eller “forfatter”
tenkte jeg aldri på
da jeg begynte å skrive
for forskjellige skuffer
de to siste åra på universitetet
Nesten 20 år og faktisk et par bøker seinere
med noen dikt og noveller
på trykk i antologier og magasiner
mener jeg fortsatt at “poet” og “forfatter”
sjøl om det ikke er beskytta titler
lyder så alt for pompøst i mitt eget tilfelle
jeg skriver innimellom
og vedkjenner meg det
hans skrivende liv er kanskje
som et lappeteppe i mørke farger
ennå ikke er sydd sammen
eller et teppe revet i filler
kanskje er det som en urolig drøm
eller de desorienterte minuttene
etter at jeg våkner hver morgen
som fragmenter av ei virkelighet
jeg ikke har oversikt over
Første vårdag
- Detaljer
- Publisert fredag 15. april 2016 17:37
Første vårdag
og alt han kan tenke på
er hvor vakker høsten er
Lukta av nyutsprunget bjørkeløv
ei brukket grein
skumring