Sanger om ild og i Museet for alt det tapte

Sanger om ild

Du sang

da de bar og stabla ved

til bålet ditt

Du sang

da bøddelen

bandt deg til pålen

Du sang

da han stakk en fakkel

inn mellom kubbene 

Du skreik

ikke da hun kjente

varmen fra ilden

Du skreik

ikke da kjortelen

begynte å brenne

Du skreik

ikke da håret brant

og huden smelta

Da spyttet

kokte på tunga

sang du en siste sang

Hadde drømt

om ild så lenge

du kunne huske

I Museet for alt det tapte 

Du har bedt kuratoren

om å stille ut alle dikta

jeg har skrevet til deg

under glass i de kjærlighetssyke poeters galleri

sammen med de dikta jeg nå aldri skal skrive

Jeg håper virkelig

at du beholder noen vers

i din private samling