En sommerdrøm Eller: Vi to ved havet
- Detaljer
- Publisert fredag 12. august 2022 09:15
Vi står og ser
utover havet,
helt ut dit
hvor hav og himmel
blandes til en ny blåfarge.
Vi er nakne og uskyldige,
som de to første menneskene.
Vi står i varm sand,
over oss skinner sola,
smelter sakte saltet
på kroppene våre.
En mild sommervind
blåser små krusninger
på havoverflata.
Vannet hvisker:
«Thalassa, Thalassa, Thalassa.»
Og vi hvisker
med vannet.
«Thalassa» er det gammelgreske ordet for «hav».
I gresk mytologi er Thalassa den hellige, kvinnelige personifikasjonen av Havet.
Da er fredagsdikta tilbake! I dyrehagen: Et møte med meg sjøl Eller: To ville hjerter
- Detaljer
- Publisert fredag 05. august 2022 17:29
Den store hannløven,
dyrenes konge, har abdisert,
den en gang så majestetiske manen,
og pelsen, ser skabbete ut,
tenker jeg, her jeg står.
Løven trasker rastløst rundt i buret,
dagdrømmer om en afrikansk savanne
han aldri har sett, og aldri vil få se.
De rovdyrgule øya er blasse,
stirrer hatefullt på meg,
jeg stirrer tilbake,
fascinert og frastøtt.
Vi kjenner begge
på hver vår håpløshet,
hvert vårt sinne.
Vi har ville hjerter,
men er begge i bur.
Fly svart mot sola
- Detaljer
- Publisert fredag 24. juni 2022 08:58
En flokk kråker samla seg
utafor huset mitt.
De så på meg
med åtselfuglblikka sine
og skreik hest:
«Kom, fly med flokken!
Du må ikke være deg sjøl,
hvis du ikke lenger vil!»
Og Jeg fløy med flokken,
høyt på himmelen,
forbi kråkene
opp, opp mot sola,
men jeg kom alt for nær.
Vingene mine tok fyr,
jeg falt – igjen,
med lyden av kråkelatter i øra
Kortlykkehaiku
- Detaljer
- Publisert torsdag 23. juni 2022 19:51
Jordbæra modne
i mine balkongkrukker.
Kort sommerlykke.
Jeg glemte å poste dette diktet forrige uke!
Jeg skylder på korona.
Forvirra haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 10. juni 2022 17:33
Strandfugler i by'n:
En forvirra flokk tjelder.
Jeg skjønner dem godt!
En annen himmel
- Detaljer
- Publisert fredag 03. juni 2022 08:53
Jeg er så tørst,
men Gud pisser
i brønnen min.
Godt jeg ikke
trur på Gud da.
Jeg trur på deg,
på him’len
og tårene
i øya dine.
Høyspenthaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 27. mai 2022 16:21
Skogen er vårgrønn.
Småfuglenes høysanger:
Høyspentmasthymner.
Månehimmelhaiku
- Detaljer
- Publisert søndag 22. mai 2022 17:12
Månelys himmel.
Bleike kirsebærblomster.
Søvnløse netter.
Kirsebærblomstringshaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 13. mai 2022 10:12
Kirsebærtrærna
blomstrer. Ei egen årstid.
Synd den er så kort.
Hestehovhaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 06. mai 2022 10:06
Hestehovsoler
skinner i grøftekanter.
Jeg brenner henda.
Vårsolhaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 29. april 2022 14:29
Vårsola skinner
på vinteransiktet mitt.
Jeg lukker øya.
Solleite
- Detaljer
- Publisert fredag 22. april 2022 08:37
Hoggormen lever igjen,
våkner fra sin vinterdvaledød,
kommer ut av underjordsmørket,
smaker på vårlufta med tunga,
slanger seg i doggdråpegraset,
ser ikke sola på himmelen,
men leiter etter den på skogbunnen
Aprilhaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 08. april 2022 09:13
Aprilmorraregn.
Sølvdråper. Svarte greiner,
vårventeskjelver.
Krokushaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 01. april 2022 09:42
Jeg plukker krokus.
Blomsterkjefter, sverdblader,
i et bed av frykt.
Waka
- Detaljer
- Publisert fredag 25. mars 2022 08:40
En egen verden:
Ei glasskrukke med kork i.
Ingen årstider.
Jord, planter, mose, steiner.
Jeg skulle gjerne levd der.
Waka er en japansk diktform som er eldre enn haiku. Dikta har fem linjer. Fem stavelser i første, sju i andre, fem i tredje og sju i sjette og sjuende linje. Haiku utvikla seg fra waka.
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 18. mars 2022 08:59
Vinterregn og vind:
Søppelkassene skjelver.
Kråker på matleit.
Dette er et dikt om solsikker. Og barnehender.
- Detaljer
- Publisert fredag 11. mars 2022 08:39
Solsikker snur seg mot lyset,
sjøl om himmelen er svart av røyk.
Barn slutter å gråte, deres hender
griper etter de små solene,
men deres mødre og storesøstre
bærer barna videre på flukt.
Dette er ikke et dikt om en blå himmel over ei eng av gule solsikker
- Detaljer
- Publisert fredag 04. mars 2022 10:19
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om små menn, med alt for stor makt
og enda større diktatoriske drømmer.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om enda en krig
i Europa.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om unge, redde menn,
som dør på begge sider i denne krigen.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om redde barn, kvinner, gamle menn,
hunder og katter i mørke bomberom.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om alle som må flykte fra sine hjem,
uten å vite om de har et land å komme tilbake til.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om artilleri, bombefly,
tanks og atomvåpen.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om avmakta og redselen
jeg føler nå.
Jeg klarer ikke
engang å skrive dikt
om en blå himmel
over ei eng av gule solsikker.
Måneskinnshaiku - vinter
- Detaljer
- Publisert fredag 25. februar 2022 09:41
Måneskinn, snøfall.
Gatelys, blåskyggevei.
Jeg går aleine.
Soldatsjel
- Detaljer
- Publisert fredag 18. februar 2022 08:44
Hvor enn jeg er i verden,
har jeg følelsen av
at jeg har vært her før,
og at jeg skal hit igjen.
Mine drømmer
er alltid mareritt,
om blodroser, piggtrådtorner,
gjørmenetter og sporlysmorraer.
Jeg veit ikke lenger
hvem jeg er,
har glemt ditt navn, ditt ansikt,
husker bare dine blå øyne.
Har en soldats sjel,
og det er alltid en krig,
men håper jeg kommer
hjem igjen til deg.
Stjernehimmelhaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 11. februar 2022 08:51
Stjernehimmelen!
Så stor over byens lys
at jeg må se ned
Besøket
- Detaljer
- Publisert fredag 04. februar 2022 08:44
Og så kom du,
en hvit og myk kveld,
med vinterblått lys i øya,
et smeltende smil
To under trær
- Detaljer
- Publisert fredag 28. januar 2022 09:22
Vi to står mellom Flammefuruer,
venter ikke på regn, men på ild,
frø som spirer i aske.
Vi skjelver med de store stammene
og de små konglene.
Note:
Disse trærna fins! Også i Norge. Det latinske navnet er «Pinus contorta». Det norske navnet er «Vrifuru». Konglene åpner seg som oftest bare etter skogbranner.
Jeg mener at «Flammefuru» hadde vært et mer passende, og ikke minst mer poetisk, navn.
Kråkehaiku
- Detaljer
- Publisert lørdag 22. januar 2022 14:30
Hvit snø. Svart kråke
hopper bortover bakken.
Lyser opp verden.
Tre dikt: Om blekkaffe og månen
- Detaljer
- Publisert fredag 14. januar 2022 08:49
Høstens glemte avissider
av døde løv under is
virvles ikke opp av vintervinden
når isen har smelta,
de er for våte og for tunge til det
De virkelige avissidene er tørre,
men også tunge å lese, på de dagene da stjernene
ikke lenger er skinnende utropstegn,
men nesten usynlige punktumer
og morrakaffen lukter og smaker som gammalt blekk
To haikuer:
I
Full måne, halv mann,
eller full mann, halv måne?
Vinter uansett.
II
To ringer rundt månen.
En svak grønn og en rosa.
Er dette vår himmel?
Nyttårsaften 2021
- Detaljer
- Publisert fredag 07. januar 2022 11:09
Jeg sitter aleine på balkongen,
det er sjølvalgt,
synes Nyttårsaften er et mas.
Har kledd meg godt:
Vintersko, vinterjakke, skjerf, lue og vanter,
fryser ikke, men er kald inni meg.
Enser ikke fyrverkeriet,
tankene er et annet sted.
Drikker skotsk maltwhisky,
røyker en cubansk sigar.
Ingen av delene smaker helt som det pleier.
Rune og jeg gjorde dette sammen,
noen ganger i året,
hvert år jeg kjente ham som voksen.
Det skal vi aldri gjøre mer.
Jeg savner ham.
Savner smilet, samtalene, humoren.
Kommer til å gjøre det
hvert eneste år,
i årevis framover.
To juledikt
- Detaljer
- Publisert mandag 20. desember 2021 18:01
Tradisjonen tro, omtrent på denne tida, deler jeg de to juledikta jeg har skrevet. Jeg er ikke noen høytidsdikter.
Det første diktet er et alternativt juleevangelium:
Ennå våken
I mitt stjernekikkertårn,
blant mine gamle himmelkart og bokruller,
vet jeg ennå ikke hva jeg skal tro, flere år etterpå
Det var en lang reise for oss,
gjennom mange fremmede land,
vi fikk gnagsår av sadlene,
kameler og slaver trasket i sand og søle,
men lot seg lede av oss og en stjerne,
som bare vi kunne sette kursen etter
og en profeti om enda et gudebarns fødsel
Ville barnet være en vinløvkronet,
amforasvingende sviregud, som Dionysos,
en solgud, som Mithras, eller bare et uskyldig menneskebarn
som når det blir voksen visstnok skal sone
for alle menneskers synder
kjenne vekten av hele verden, naglet til et kors,
før han dør alene som alle oss andre?
Da vi endelig kom fram til barnet
var det vinter og markene var øde,
det var ingen gjetere eller dyreflokker der
vi så en ung jente og mor, men ingen jomfru
Og jeg så en nyfødt gutt, et lite menneske,
men tenkte kun på hans død,
jeg følte meg uvel,
en følelse som ennå
holder meg våken om nettene
Noter:
Dionysos og Mithras, som nevnes i diktet, er to guder som er eldre enn Jesus. I følge tradisjonen ble de begge født den 24. desember. Så kirkens valg av denne datoen som Jesu fødselsdag var nok ikke helt tilfeldig.
Fra snl.no, parafrasert:
Juledag, 25. desember, også kalt Kristmesse. Festdag til minne om Jesu fødsel. Dagen er etter hvert blitt etablert som «Jesu fødselsdag», selv om denne i virkeligheten er ukjent. Det var først på 400-tallet at kirken la Jesu fødselsdag til denne datoen.
Julen er den yngste av kirkens store fester. De kristne i Romerriket begynte å feire Jesu fødselsdag 25. desember, de første tiårene etter at kristendommen ble innført som statsreligion i Romerriket. Festen er første gang nevnt i et dokument fra 336 etter vår tidsregning.
Før den 25. desember ble gjort til Jesu fødselsdag, feiret romerne denne dagen for sine solguder, blant dem Mithras, «solens følgesvenn», Sol Invictus.
Det andre diktet er et fabelprosadikt:
Solsnu
På den korteste dagen i året drikker jeg,
i et gammelt vertshus, sammen med gode venner,
vi skåler og skrøner, skråler og synger, drikker mer,
danser til musikken fra feler, fløyter og trommer
Mørkt øl flommer fra store seidler og større tønner,
over et åpent ildsted grilles en honningglasert gris,
fra vertshustaket henger vintermisteltein,
hender og lepper finner hverandre
Utenfor faller snøen stille og hvit,
på den korteste dagen i året
Det du ikke kan miste
- Detaljer
- Publisert fredag 17. desember 2021 14:44
Du kan miste
buksa, skjorta og jakka di,
sokkane og skoa
Du kan miste
dama di og venna dine,
jobben, penga og kåken din
Du kan miste
synet, hørselen, mål og mæle,
du kan til og med miste huet
Du kan miste alt,
men ikke den følelsen,
du veit nok hvilken jeg mener
Du kan
sparke’n som en kjøter, kaste’n ut fra kåken,
la’n stå ute i regnet om natta
Du kan
hive’n på bålet, brenne’n som bråta
og kaste aska i havet
Du kan gjørra alt detta,
men den følelsen
blir du faen ikke kvitt
Dikt til min gode venn, Rune Kjær (1974-2021)
- Detaljer
- Publisert fredag 03. desember 2021 09:10
Vil skrive et dikt til deg,
det burde være på rim,
men det får jeg sjelden til.
Du ville smilt til meg nå,
gode poet og rimsmed,
snille og stille Rune,
som jeg kunne snakke med
om alt: Mat og maltwhisky,
samt musikken til Tom Waits,
Poesien og Livet.
Både du og jeg likte
møter med forfattere,
konserter og teater,
du pleide å kjøre oss.
Du var en romantiker,
til tider en kyniker,
vi var ganske like sånn.
Du hadde en lun humor,
var en hverdagsfilosof
og en hverdagslivsnyter.
Du skreiv fine noveller,
som fikk oss til å humre
og nikke gjenkjennende,
de fikk oss til å tenke.
Du var en av de beste.
Vi savner deg så mye.
Da blei det et dikt til deg,
umistelige Rune.
Og det er helt uten rim.
Det tapte språket i oss alle
- Detaljer
- Publisert fredag 26. november 2021 08:34
Det er noe i hver og en av oss
som lengter tilbake,
en lengsel på et språk
vi for lengst har glemt
Noen av oss er yngre, noen av oss er eldre,
og språket er kanskje forskjellig,
men lengselen og glemselen
er lik for alle
Dette tapte språket
lever i oss så lenge vi lever,
og venter på
at vi skal gjenoppdage det