Kråkehaiku

Detaljer
Publisert fredag 30. september 2022 16:35
En flokk av kråker.
Svarte fjær faller som løv
fra et tre i regn.

 

På grensa

Detaljer
Publisert fredag 23. september 2022 12:14
Jeg lever helt på grensa.
Ei grense som ikke finnes
på hverken kart eller i landskap,
bare i huet mitt.
Grensa er vanskelig å krysse,
for angstsoldater i svarte uniformer
patruljerer med store bekymringsbikkjer
i bånd, som bjeffer, glefser og biter.
Og hjernen min er full
av blodig piggtråd.
Dette er et nyskrevet dikt, men det handler om hvordan jeg hadde det i vinter og i våres. Jeg har fått hjelp og har det bedre nå!

 

Flaggermushvisken

Detaljer
Publisert søndag 18. september 2022 15:38
Mørkets stille budbringere
flyr fra fjellenes hule hjerter,
ser verden med flere sanser enn synet,
sanser skarpere enn våre.
Hva vil de hviske til oss?

 

Regngråtjenta

Detaljer
Publisert fredag 09. september 2022 09:06

 Hun lufter sitt store sjal av skyer,

 gråter regn, men smiler gjennom tårene.

 Kornet strekker seg,

 mot himmelen og henne.

To hundehaiku

Detaljer
Publisert fredag 02. september 2022 13:35
I
Ei bikkje løper
i bygatene i natt.
Lukter den månen?
II
Høsten kommer snart,
med lukta av jord og regn.
Bikkjene logrer.

 

Trøstemåne

Detaljer
Publisert fredag 26. august 2022 09:08

Natt til i går

kom Månejenta inn

på soverommet mitt,

kun kledd i mykt lys.

I en liten sekk av nattsvart fløyel

hadde hun samla stjerner

til den nordlige augusthimmelen.

Hun så på bokhyllene mine,

fulle av uleste bøker,

og på skrivebordet mitt,

som fløyt over av blanke ark.

Hun smilte mildt og hviska ømt:

«Lille mann, ord er som stjerner,

lysende og langt borte,

men vi kan nå dem,

sammen.»

Så sa hun trøstende:

«Lille mann, vi har begge arr,

de gjør at vi forstår andre bedre

og de gjør oss sterkere.»

 

Elefantsalme

Detaljer
Publisert fredag 19. august 2022 09:52

Alle elefanters dager

er fylt med godhet, 

de ligger i grønne enger,

leder hverandre til hvilens vann,

og om de vandrer

i dødsskyggens dal,

frykter de intet ondt.

Men Herren er ikke deres hyrde,

krypskytterne har elfenbeinssmil,

stordyrdødrifler i de blodige henda.

De grå vandrerne

står vakt over sine døde

ved enda en elefantkirkegård,

med tårer i de store øya,

snabeltrompetsalmer runger

gjennom den dirrende lufta,

dyra sparker opp støv i sin sakte dans,

de kneler som gråsekkledde helgener,

med aske strødd over huene sine,

men reiser seg som soldater,

marsjerer stille inn i grålysninga.

Elefanter glemmer aldri.

En sommerdrøm Eller: Vi to ved havet

Detaljer
Publisert fredag 12. august 2022 09:15

Vi står og ser 

utover havet,

helt ut dit

hvor himmel og hav

blandes til en ny blåfarge.

Vi er nakne og uskyldige,

som de to første menneskene.

Vi står i varm sand,

over oss skinner sola,

smelter sakte saltet

på kroppene våre.

En mild sommervind

blåser små krusninger

på havoverflata.

Vannet hvisker:

«Thalassa, Thalassa, Thalassa.»

Og vi hvisker

med vannet.    

 

«Thalassa» er det gammelgreske ordet for «hav».

I gresk mytologi er Thalassa den hellige, kvinnelige personifikasjonen av Havet.

Da er fredagsdikta tilbake! I dyrehagen: Et møte med meg sjøl Eller: To ville hjerter

Detaljer
Publisert fredag 05. august 2022 17:29

Den store hannløven,

dyrenes konge, har abdisert,

den en gang så majestetiske manen,

og pelsen, ser skabbete ut,

tenker jeg, her jeg står.

Løven trasker rastløst rundt i buret,

dagdrømmer om en afrikansk savanne

han aldri har sett, og aldri vil få se.

De rovdyrgule øya er blasse,

stirrer hatefullt på meg,

jeg stirrer tilbake,

fascinert og frastøtt.

Vi kjenner begge

på hver vår håpløshet,

hvert vårt sinne.

Vi har ville hjerter,

men er begge i bur.

 

Fly svart mot sola

Detaljer
Publisert fredag 24. juni 2022 08:58
En flokk kråker samla seg
utafor huset mitt.
De så på meg
med åtselfuglblikka sine
og skreik hest:
«Kom, fly med flokken!
Du må ikke være deg sjøl,
hvis du ikke lenger vil!» 
Og Jeg fløy med flokken,
høyt på himmelen,
forbi kråkene
opp, opp mot sola,
men jeg kom alt for nær.
Vingene mine tok fyr,
jeg falt – igjen,
med lyden av kråkelatter i øra

 

Kortlykkehaiku

Detaljer
Publisert torsdag 23. juni 2022 19:51
Jordbæra modne
i mine balkongkrukker.
Kort sommerlykke.
 
Jeg glemte å poste dette diktet forrige uke!
Jeg skylder på korona.

 

Forvirra haiku

Detaljer
Publisert fredag 10. juni 2022 17:33
Strandfugler i by'n:
En forvirra flokk tjelder.
Jeg skjønner dem godt!

 

En annen himmel

Detaljer
Publisert fredag 03. juni 2022 08:53
Jeg er så tørst,
men Gud pisser
i brønnen min.
Godt jeg ikke
trur på Gud da.
Jeg trur på deg,
på him’len
og tårene
i øya dine.

 

Høyspenthaiku

Detaljer
Publisert fredag 27. mai 2022 16:21
Skogen er vårgrønn.
Småfuglenes høysanger:
Høyspentmasthymner.

 

Månehimmelhaiku

Detaljer
Publisert søndag 22. mai 2022 17:12
Månelys himmel.
Bleike kirsebærblomster.
Søvnløse netter.

 

Kirsebærblomstringshaiku

Detaljer
Publisert fredag 13. mai 2022 10:12
Kirsebærtrærna
blomstrer. Ei egen årstid.
Synd den er så kort.

 

Hestehovhaiku

Detaljer
Publisert fredag 06. mai 2022 10:06

 Hestehovsoler

 skinner i grøftekanter.

 Jeg brenner henda.

Vårsolhaiku

Detaljer
Publisert fredag 29. april 2022 14:29
Vårsola skinner
på vinteransiktet mitt.
Jeg lukker øya.

Solleite

Detaljer
Publisert fredag 22. april 2022 08:37
Hoggormen lever igjen,
våkner fra sin vinterdvaledød,
kommer ut av underjordsmørket,
smaker på vårlufta med tunga,
slanger seg i doggdråpegraset,
ser ikke sola på himmelen,
men leiter etter den på skogbunnen

 

Aprilhaiku

Detaljer
Publisert fredag 08. april 2022 09:13

 Aprilmorraregn.

 Sølvdråper. Svarte greiner,

 vårventeskjelver. 

Krokushaiku

Detaljer
Publisert fredag 01. april 2022 09:42
Jeg plukker krokus.
Blomsterkjefter, sverdblader,
i et bed av frykt.

 

Waka

Detaljer
Publisert fredag 25. mars 2022 08:40
En egen verden:
Ei glasskrukke med kork i.
Ingen årstider.
Jord, planter, mose, steiner.
Jeg skulle gjerne levd der.
 
Waka er en japansk diktform som er eldre enn haiku. Dikta har fem linjer. Fem stavelser i første, sju i andre, fem i tredje og sju i sjette og sjuende linje. Haiku utvikla seg fra waka.

 

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 18. mars 2022 08:59
Vinterregn og vind:
Søppelkassene skjelver.
Kråker på matleit.

 

Dette er et dikt om solsikker. Og barnehender.

Detaljer
Publisert fredag 11. mars 2022 08:39
Solsikker snur seg mot lyset,
sjøl om himmelen er svart av røyk.
Barn slutter å gråte, deres hender
griper etter de små solene,
men deres mødre og storesøstre
bærer barna videre på flukt.

 

Dette er ikke et dikt om en blå himmel over ei eng av gule solsikker

Detaljer
Publisert fredag 04. mars 2022 10:19
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om små menn, med alt for stor makt
og enda større diktatoriske drømmer.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om enda en krig
i Europa.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om unge, redde menn,
som dør på begge sider i denne krigen.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om redde barn, kvinner, gamle menn,
hunder og katter i mørke bomberom.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om alle som må flykte fra sine hjem,
uten å vite om de har et land å komme tilbake til.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om artilleri, bombefly,
tanks og atomvåpen.
Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om avmakta og redselen
jeg føler nå.
Jeg klarer ikke
engang å skrive dikt
om en blå himmel
over ei eng av gule solsikker.

 

Måneskinnshaiku - vinter

Detaljer
Publisert fredag 25. februar 2022 09:41
Måneskinn, snøfall.
Gatelys, blåskyggevei.
Jeg går aleine.

 

Soldatsjel

Detaljer
Publisert fredag 18. februar 2022 08:44
Hvor enn jeg er i verden,
har jeg følelsen av
at jeg har vært her før,
og at jeg skal hit igjen.
Mine drømmer
er alltid mareritt,
om blodroser, piggtrådtorner,
gjørmenetter og sporlysmorraer.
Jeg veit ikke lenger
hvem jeg er,
har glemt ditt navn, ditt ansikt,
husker bare dine blå øyne.
Har en soldats sjel,
og det er alltid en krig,
men håper jeg kommer
hjem igjen til deg.

 

Stjernehimmelhaiku

Detaljer
Publisert fredag 11. februar 2022 08:51
Stjernehimmelen!
Så stor over byens lys
at jeg må se ned

Besøket

Detaljer
Publisert fredag 04. februar 2022 08:44
Og så kom du,
en hvit og myk kveld,
med vinterblått lys i øya,
et smeltende smil

 

To under trær

Detaljer
Publisert fredag 28. januar 2022 09:22
Vi to står mellom Flammefuruer,
venter ikke på regn, men på ild,
frø som spirer i aske.
Vi skjelver med de store stammene
og de små konglene.
Note:
Disse trærna fins! Også i Norge. Det latinske navnet er «Pinus contorta». Det norske navnet er «Vrifuru». Konglene åpner seg som oftest bare etter skogbranner.
Jeg mener at «Flammefuru» hadde vært et mer passende, og ikke minst mer poetisk, navn.

 

  1. Kråkehaiku
  2. Tre dikt: Om blekkaffe og månen
  3. Nyttårsaften 2021
  4. To juledikt