Nysnø
- Detaljer
- Publisert fredag 15. januar 2021 10:38
Så våkna vi til snø,
en ny verden, hvit og stille,
det var som om regn aldri hadde falt her,
trær, mose og steiner var like myke
Vi gikk ut før alt smelta,
før denne verdenen blei borte,
som en varm drøm
Farevarsel
- Detaljer
- Publisert fredag 08. januar 2021 09:44
Regn, bare regn,
hver dag, hver natt,
kaldt, hardt vinterregn
Sjøl om mitt magasin av lengsler
aldri kan fylles helt, er det er fare for
at det fryser, at det sprekker opp og at demninga brister
Marsipanhaiku!
- Detaljer
- Publisert onsdag 23. desember 2020 20:59
Marsipan er godt!
Den broder’n og jeg lager
er absolutt best!
Den broder’n og jeg lager
er absolutt best!
To juledikt
- Detaljer
- Publisert mandag 21. desember 2020 15:13
God jul og godt nytt år, alle!
Tradisjonen tro, omtrent på denne tida, deler jeg de to juledikta jeg har skrevet.
Det første diktet er et alternativt juleevangelium:
Ennå våken
I mitt stjernekikkertårn,
blant mine gamle himmelkart og bokruller,
vet jeg ennå ikke hva jeg skal tro, flere år etterpå
Det var en lang reise for oss,
gjennom mange fremmede land,
vi fikk gnagsår av sadlene,
kameler og slaver trasket i sand og søle,
men lot seg lede av oss og en stjerne,
som bare vi kunne sette kursen etter
og en profeti om enda et gudebarns fødsel
Ville barnet være en vinløvkronet,
amforasvingende sviregud, som Dionysos,
en solgud, som Mithras, eller bare en uskyldig gutt,
som når han blir voksen visstnok skal sone
for alle menneskers synder
kjenne vekten av hele verden, naglet til et kors,
før han dør alene som alle oss andre
Da vi endelig kom fram til barnet
var det vinter og markene var øde,
det var ingen gjetere eller dyreflokker der
vi så en ung jente og mor, men ingen jomfru
Og jeg så en nyfødt gutt,
men tenkte kun på hans død,
jeg følte meg uvel,
en følelse som ennå
holder meg våken om nettene
Noter:
Dionysos og Mithras, som nevnes i diktet, er to guder som er eldre enn Jesus. I følge tradisjonen ble de begge født den 24. desember. Så kirkens valg av denne datoen som Jesu fødselsdag var nok ikke en tilfeldighet.
Fra snl.no, parafrasert:
Juledag, 25. desember, også kalt Kristmesse. Festdag til minne om Jesu fødsel. Dagen er etter hvert blitt etablert som «Jesu fødselsdag», selv om denne i virkeligheten er ukjent. Det var først på 400-tallet at kirken la Jesu fødselsdag til denne datoen.
Julen er den yngste av kirkens store fester. De kristne i Romerriket begynte å feire Jesu fødselsdag 25. desember, de første tiårene etter at kristendommen ble innført som statsreligion.
Festen er første gang nevnt i et dokument fra 336 etter vår tidsregning. De fleste kirkehistorikere regner med at den første gangen man feiret Kristmesse, må ha vært en gang i løpet av de første to-tre tiårene av det fjerde århundret.
Før den 25. desember ble gjort til Jesu fødselsdag, feiret romerne denne dagen sine solguder, blant dem Mithras, «solens følgesvenn», Sol Invictus.
Det andre diktet er et fabelprosadikt:
Solsnu
På den korteste dagen i året drikker jeg,
i et gammelt vertshus, sammen med gode venner,
vi skåler og skrøner, skråler og synger, drikker mer,
danser til musikken fra feler, fløyter og trommer
Mørkt øl flommer fra store seidler og større tønner,
over et åpent ildsted grilles en honningglasert gris,
fra vertshustaket henger vintermisteltein,
hender og lepper finner hverandre
Utenfor faller snøen stille og hvit,
på den korteste dagen i året
To haikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 18. desember 2020 08:46
Det er mer enn glass
mellom desemberregnet
og bordrosene
Snø i desember?
Når vil barna spørre oss:
«Hvit jul, hva var det?»
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 11. desember 2020 08:55
Kuldenetter nå,
men drømmene mine er
varme og grønne
Skumringsskogen
- Detaljer
- Publisert fredag 04. desember 2020 08:50
Desember har kommet til skogen,
året svinner med frosten,
bakken er dekket av rim,
hvit snø faller stille i den røde skumringa,
over revens spor, som var svarte i morges
Vi to står mellom mørke stammer
og gylne flekker av måneskinn,
ei ugle skriker i sin ensomhet, månen bærer ei maske av is
To haikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 27. november 2020 08:57
Vinterlys brenner
i alle kråkers øyne
nå i november
Øya dine er
to blå lys i november,
jeg trenger deg nå
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 20. november 2020 09:35
Svart novemberregn,
små, vare lys i mørket
må vi verne om
Novemberhaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 13. november 2020 19:00
Snø ville være
lettere, fordi him’len
er mindre hard da
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 06. november 2020 08:38
Månen drypper gull
ned på blåfrossen bakke,
synet gjør meg varm
To haikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 30. oktober 2020 09:31
Lysskalden skriver:
«Lyset du treng finst», en trøst
i mørketida
Lysskalden er poeten Helge Torvund.
Lystrærne skinner
i den mørke gata mi,
høstløvet gløder
To haikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 23. oktober 2020 11:36
Kaldt oktoberregn
Inne er det godt og varmt
Jeg går ikke ut
Kjølig ute nå,
hører på høstjazz inne,
varm lyd i rommet
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 16. oktober 2020 08:55
Kaldt om natta nå,
men dyna mi er så varm
at jeg drømmer snø
To haikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 09. oktober 2020 08:43
Det blir kaldere,
en flokk gjess flyr sørover,
jeg blir igjen her
En enslig gråspurv
på balkonggelenderet
gjør dagen min god
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 02. oktober 2020 09:05
Himmelen brenner
og kråker søker sammen,
fryser som jeg gjør
Haiku og Stæreflokkbokstaver
- Detaljer
- Publisert fredag 25. september 2020 09:20
Septemberjordbær,
smaken av søt, sein sommer,
snart kommer snøen
Orda i dikta mine
er fugler som flyr
med tankene
Bokstaver – svart på hvitt,
og en stæreflokk på himmelen,
brun mot det blå
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 18. september 2020 09:29
Høstens honningslys,
tid for langsomme tanker
og stille stunder
Grevlingfilosofi
- Detaljer
- Publisert fredag 11. september 2020 08:29
Jeg møtte Grevlingfilosofen
på rusletur en sein kveldstime i Fjor’n
«Tenker’ u stort du a’?» spurte jeg
Han snøfta, litt fornærma, og sa:
«Jeg tenker i hvert fall før jeg snakker,
men er så visst ingen gründer,
liker å tenke smått, mye på mus, sjølsagt,
og feite meitemarker, samt insekter som knaser,
på bær, frukt og røtter, liggeplasser i åkrene,
huler i høstsolvarme skrenter, fylt med løv og mose,
og måneskinn i vanndammer, har nok med slike tanker
Jeg har samla flere bunter gras til hiet mitt i høst,
så vi får mange frostrier i vinter»
Jeg takka Grevlingfilosofen for samtalen,
som vel egentlig var en monolog,
og vi gikk hver til vårt
En middelaldrende mann tøffer seg. Og slenger ut populærkulturelle referanser. (Det kan jo ikke gå bra.) Og et haikudikt.
- Detaljer
- Publisert fredag 04. september 2020 09:09
Jeg er for tøff for Netflix,
kulere enn kald øl,
heitere enn Sophie Elise, og så mye mer ekte,
jeg er ærligere enn alle verdens bloggere,
skitnere enn det skitneste på padda mi,
dypere enn dritten jeg synker i,
føler at jeg alltid har vært her før
Men egentlig er jeg ikke så tøff,
er bare et skremt, lite menneske
som sirkler og sirkler så usikker rundt deg
Kald septemberkveld,
tenker ikke på noe,
varm katt i fanget
Orddråper
- Detaljer
- Publisert fredag 28. august 2020 09:59
Enda en dag
er over nå,
jeg skriver dikt
både til deg
og til meg sjøl,
men orda blir
helt borte i
regn og i vind
Stella Polaris
- Detaljer
- Publisert fredag 21. august 2020 08:43
Jeg får ikke sove,
fordi ingen mild bris
blåser i natt heller,
men kinna mine er
så kalde av lengsel
Er i et komplisert
forhold med Nordstjernen
Melankolsk tilbakefall III og Hvis
- Detaljer
- Publisert fredag 14. august 2020 09:54
Jeg kan lukte hundedagene,
de stinker av våt kjøter
varmen klistrer skjorta
og gatestøvet til kroppen
Jeg tenker at jeg er som
den store svarte, husflua,
som igjen og igjen
flyr mot innsida av den skitne ruta
Jeg tenker at menneskene
holder stålhimmelen oppe,
og at evig liv ikke er noen trøst,
men et skrekkscenario
Jeg drømmer om at
landet synker og havet stiger,
at byen drukner,
og alt som blir igjen er mausoleer
i betong, glass og blinkende neon,
men jeg snakker ikke høyt om syndefloder,
at det er helvetes varmt disse dagene,
eller at nettene stadig er kalde
Jeg hører havets sang
bruse i mine blodårer
Hvis jeg kunne løpe,
ville jeg løpe til stranda,
bort fra den brennende byen,
sammen med fire hvite skumhester
Og hvis jeg kunne svømme,
ville jeg svømme lang ut,
langt ned, helt til bunnen,
sammen med fire hvite skumhester
To haikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 07. august 2020 09:21
I
Tomatplantene
mine har daua, og nå
er jeg litt deppa
II
Augustnatt ute,
rød måne og gylne løv
Jeg venter på høst
Melankolsk tilbakefall II
- Detaljer
- Publisert fredag 31. juli 2020 09:16
Jeg går midt i mengden,
mine øyne like tomme
og mitt ansikt like uttrykksløst
som alle andres,
taus blant de tause
Enda en søvngjenger
blant søvngjengere,
våre føtter subber
langs de lange fortauene,
sol eller regn, samme for oss,
for vi føler ikke lenger
Men om nettene
drømmer jeg ennå
at du skal hviske:
«La oss holde hverandre hardt,
vi to skal aldri mer være aleine»
Jeg sitter og drikker
bitter i en bar,
alle er aleine her
med ensomheta si,
men vi våger hverken
å se på hverandre
eller på oss sjøl i speilet
Alle lukter litt
av desperasjon og død
Snart snubler vi hjem igjen
hver for oss
Men om nettene
drømmer jeg ennå
at du skal hviske:
«La oss holde hverandre hardt,
vi to skal aldri mer være aleine»
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 24. juli 2020 08:46
Mesteren malte
ikke dine blå øyne
Og nå er du blind
Melankolsk tilbakefall og Ordild: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 17. juli 2020 10:34
I
Dette diktet
er for alle oss
som frykter
at våre små ord
ikke blir hørt
når vi hvisker,
for alle oss
som frykter
de stille skumringstimene
og timene før daggry
når vi er aller mest aleine,
for alle oss
som frykter
at vi ikke blir elska
når vi elsker
II
Inspirasjonens flammende muse
setter fyr på min fantasi
Ord brenner som gyllen ild
på mine lepper og fingertupper
Jeg flyr som en fugl, en vakker, hvit due,
ser ned på menneskene, elsker alle
Den mørke damen: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 10. juli 2020 09:28
Mine mange fiender samlet seg mot meg,
jeg så min død i deres sorte øyne
og skarpe sverd i deres hender,
de lo høyt og talte ille om meg
Jeg ble redd og vred, ropte ut min redsel og mitt sinne
Da revnet jorden, Den mørke damen kom ridende
opp fra Underverdenen og over den øde heden,
kledd i sitt lange, sorte hår, med ild i øynene,
hennes store, sorte hests hover slo gnister mot bakken
Jeg falt på mine knær og ba henne om
å gi meg bueskyttere og riddere,
med lange lanser og skinnende sverd
Hun svarte: «Frykt ikke!
Dine fiender er ikke verdige din tid og dine krefter,
la deres onde tunger tale, deres ord vil felle dem,
de vil falle over egne sverd
Stå opp for alt du tror på og du vil alltid seire!
Jeg vil aldri la deg være alene»
Mitt hjerte svulmet stort og rødt av mot,
jeg snudde ryggen til alle som ville meg vondt
Den mørke damen var nå blitt til fire ryttersker
som red beskyttende foran og bak og på begge sider av meg
På den ytterste strand, ved havet lengst i vest: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 03. juli 2020 09:10
Jeg lengter så inderlig tilbake
til den vakre sommerkvelden
da jeg stod på den ytterste strand, ved havet lengst i vest,
fullmånens strålegull glitret i de blå bølgene
Jeg skimtet bittesmå havalver i båter av halve blåskjell,
de satt så stolte i sine sølvskinnende fiskeskjellsrustninger,
med strandsivspyd og sneglehushorn i hendene
Så kom en sel svømmende lekent mot meg,
den hoppet opp på en sten, like ved der jeg stod,
kastet hammen, ble til en vakker jente,
med hår som skinte gyllent i månelyset og store havblå øyne
Hun smilte mot meg og sa: «Kom - svøm med meg da!»
Jeg kastet kofte, støvler og brok og løp ut i brenningen,
vi svømte og lekte sammen hele natten,
sovnet på stranden i gryningen,
da jeg våknet var seljenta borte
Jeg lengter så inderlig tilbake
til den vakre sommerkvelden
da jeg stod på den ytterste strand
ved havet lengst i vest
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 26. juni 2020 09:07
Himmelen som stål.
Fuglene holder pusten.
Jeg venter på regn.