Hjem

Melankolsk tilbakefall III og Hvis

Detaljer: Publisert fredag 14. august 2020 09:54

Jeg kan lukte hundedagene,

de stinker av våt kjøter

varmen klistrer skjorta

og gatestøvet til kroppen

Jeg tenker at jeg er som

den store svarte, husflua,

som igjen og igjen

flyr mot innsida av den skitne ruta

Jeg tenker at menneskene

holder stålhimmelen oppe,

og at evig liv ikke er noen trøst,

men et skrekkscenario

Jeg drømmer om at

landet synker og havet stiger,

at byen drukner,

og alt som blir igjen er mausoleer

i betong, glass og blinkende neon,

men jeg snakker ikke høyt om syndefloder,

at det er helvetes varmt disse dagene,

eller at nettene stadig er kalde

Jeg hører havets sang

bruse i mine blodårer

Hvis jeg kunne løpe,

ville jeg løpe til stranda,

bort fra den brennende byen,

sammen med fire hvite skumhester

Og hvis jeg kunne svømme,

ville jeg svømme lang ut,

langt ned, helt til bunnen,

sammen med fire hvite skumhester

To haikudikt

Detaljer: Publisert fredag 07. august 2020 09:21

I

Tomatplantene

mine har daua, og nå

er jeg litt deppa

II

Augustnatt ute,

rød måne og gylne løv

Jeg venter på høst

Melankolsk tilbakefall II

Detaljer: Publisert fredag 31. juli 2020 09:16

Jeg går midt i mengden,
mine øyne like tomme
og mitt ansikt like uttrykksløst
som alle andres,
taus blant de tause
Enda en søvngjenger
blant søvngjengere,  
våre føtter subber
langs de lange fortauene,
sol eller regn, samme for oss,
for vi føler ikke lenger

Men om nettene
drømmer jeg ennå
at du skal hviske:
«La oss holde hverandre hardt,
  vi to skal aldri mer være aleine»

Jeg sitter og drikker
bitter i en bar, 
alle er aleine her
med ensomheta si,
men vi våger hverken
å se på hverandre
eller på oss sjøl i speilet
Alle lukter litt
av desperasjon og død
Snart snubler vi hjem igjen
hver for oss

Men om nettene
drømmer jeg ennå
at du skal hviske:
«La oss holde hverandre hardt,
  vi to skal aldri mer være aleine»

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 24. juli 2020 08:46

Mesteren malte

ikke dine blå øyne

Og nå er du blind

Melankolsk tilbakefall og Ordild: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 17. juli 2020 10:34

I
 
Dette diktet

er for alle oss

som frykter

at våre små ord

ikke blir hørt

når vi hvisker,

for alle oss

som frykter

de stille skumringstimene

og timene før daggry

når vi er aller mest aleine,

for alle oss

som frykter

at vi ikke blir elska

når vi elsker

II

 
Inspirasjonens flammende muse

setter fyr på min fantasi

Ord brenner som gyllen ild

på mine lepper og fingertupper

Jeg flyr som en fugl, en vakker, hvit due,

ser ned på menneskene, elsker alle

Den mørke damen: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 10. juli 2020 09:28

Mine mange fiender samlet seg mot meg,

jeg så min død i deres sorte øyne

og skarpe sverd i deres hender,

de lo høyt og talte ille om meg

Jeg ble redd og vred, ropte ut min redsel og mitt sinne

Da revnet jorden, Den mørke damen kom ridende

opp fra Underverdenen og over den øde heden,

kledd i sitt lange, sorte hår, med ild i øynene,

hennes store, sorte hests hover slo gnister mot bakken

Jeg falt på mine knær og ba henne om

å gi meg bueskyttere og riddere,

med lange lanser og skinnende sverd

Hun svarte: «Frykt ikke!

Dine fiender er ikke verdige din tid og dine krefter,

la deres onde tunger tale, deres ord vil felle dem,

de vil falle over egne sverd

Stå opp for alt du tror på og du vil alltid seire!

Jeg vil aldri la deg være alene»

Mitt hjerte svulmet stort og rødt av mot,

jeg snudde ryggen til alle som ville meg vondt

Den mørke damen var nå blitt til fire ryttersker

som red beskyttende foran og bak og på begge sider av meg

På den ytterste strand, ved havet lengst i vest: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 03. juli 2020 09:10

Jeg lengter så inderlig tilbake
til den vakre sommerkvelden
da jeg stod på den ytterste strand, ved havet lengst i vest,
fullmånens strålegull glitret i de blå bølgene
Jeg skimtet bittesmå havalver i båter av halve blåskjell,
de satt så stolte i sine sølvskinnende fiskeskjellsrustninger,
med strandsivspyd og sneglehushorn i hendene
Så kom en sel svømmende lekent mot meg,
den hoppet opp på en sten, like ved der jeg stod,
kastet hammen, ble til en vakker jente,
med hår som skinte gyllent i månelyset og store havblå øyne
Hun smilte mot meg og sa: «Kom - svøm med meg da!»
Jeg kastet kofte, støvler og brok og løp ut i brenningen,
vi svømte og lekte sammen hele natten,
sovnet på stranden i gryningen,
da jeg våknet var seljenta borte
Jeg lengter så inderlig tilbake
til den vakre sommerkvelden
da jeg stod på den ytterste strand
ved havet lengst i vest

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 26. juni 2020 09:07

Himmelen som stål.

Fuglene holder pusten.

Jeg venter på regn.

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 19. juni 2020 12:33

Sommerrisleregn.

Dråper på solvarme løv.

Er glad. Og litt våt.

Sommersangeren: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 12. juni 2020 09:14

Jeg er Den grønne,

som danser i skog og mark,

synger om sommer

 
 
Jeg er Den grønne,

løv i mitt hår og mitt skjegg,

blomsterstøvføtter

Moselys: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 05. juni 2020 09:09

En gang i måneskinn

så jeg opp på himmelen

og mistet meg selv i en drøm

Jeg vandret i en skog

der gullmose og kvitkrull

lyste langs stien hvor jeg gikk

Jeg så alver danse

så stille på myk mose,

små lys mellom mørke stammer

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 29. mai 2020 10:12

En sti i skogen

forsvinner i skyggene

jeg går aleine

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 22. mai 2020 10:05

Nettene flyr som

kråkeflokker, og flykter

fra morralyset

Solsvømmerne

Detaljer: Publisert fredag 15. mai 2020 09:43

Jeg husker stadig oftere

hendelser som aldri har hendt:

Hun og jeg løper og ler

over solvarme svaberg,

vi er sommersvimle barn,

kaster oss modig ut i

det store, tomme intet,

midt mellom himmel og hav,

synker i varmt vann,

svømmer mot sola

Enda en drageløper

Detaljer: Publisert fredag 08. mai 2020 09:01

Jeg husker stadig oftere

hendelser som aldri har hendt:

Løper og ler, barbeint i gras,

over meg svever en drage,

holder hele himmelen

i et usynlig snøre

Humlehåp II

Detaljer: Publisert fredag 01. mai 2020 10:06

Når vi ikke lenger er,

håper jeg på humlene

Viltlevende, høytsvevende

Detaljer: Publisert fredag 24. april 2020 09:25

Vi er viltlevende,

høytsvevende humler,

vi er høye på vår,

høye på luft og duft,

så svimle av solskinn,

fulle på blomstersaft

Isolasjon, avstander og humlehåp

Detaljer: Publisert fredag 17. april 2020 09:58

Isolasjon

 
Jeg er hjemme aleine,

prøver så godt jeg kan

å holde god avstand til meg sjøl

 
 
Avstander

 
To meter

kan føles

som to mil

 
 
Humlehåp

 
Så fløy ei humle inn

gjennom den åpne balkongdøra,

fylte hele leiligheta med lyd

Stilledager, Stillesanser og Etter oss

Detaljer: Publisert fredag 10. april 2020 09:32

Stilledager

 
I disse dager

deler vi

hver vår stillhet

med hverandre

Stillesanser

 
Mine sanser blir skarpere

her jeg sitter aleine

i min egen stillhet,

kan svakt høre blodet

i mine årer,

kan så vidt sanse

vannet som sakte sildrer

gjennom planter og trær der ute

I min egen stillhet

er jeg rolig nå

Etter oss

 
Jeg drømmer regn

og reine gater

Gras som vokser

i asfaltsprekker

I begynnelsen var det stille,

det skal bli stille igjen

Karantene

Detaljer: Publisert fredag 03. april 2020 10:34

Aleine sammen,

vi ser hverandre

gjennom glassruter

Gatene tomme,

men sola skinner

Byen

Detaljer: Publisert fredag 27. mars 2020 09:35

Stille

Løvinnenetter

Detaljer: Publisert fredag 20. mars 2020 10:01

Du
er ei
løvinne

 
Jeg
vil gjerne være
flokken din

Under en mørk måne: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 13. mars 2020 08:57

Varme av vin og hverandre,

vandret hun og jeg hånd i hånd,

så opp på en måne av hvitt gull,

som sakte ble formørket

av en stor, sort skygge,

nattfuglene tiet, hundene ulte

 
 
Vi gikk forbi et vertshus,

alle der inne drakk og var glade,

i lyset og varmen fra et ildsted,

som om ingenting var hendt

Vi sto utenfor i undring,

i det kalde lyset fra den sorte månen

 
 
Og våre skygger

søkte vår varme

Et frossent øyeblikk

Detaljer: Publisert fredag 06. mars 2020 09:30

Himmelen er regnbuehinneblå,
rimfrosten skinner i frostrøyken

Røde løv og svarte fjær fra kråker
fryser fast i årets sår i jorda

Lyset som svinner og forsvinner
kommer igjen

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 28. februar 2020 08:47

Fra nå av skal jeg

falle langsomt oppover

helt inn i him’ len

Kaldt landskap

Detaljer: Publisert fredag 21. februar 2020 09:08

Vinterhjerte,
frost i sjela

Ensomme spor
fryser i snø

En ulv uler
under månen

Jeg veit hvordan
ulven har det

Så aleine,
venter på vår

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 14. februar 2020 09:07

Vinterhvit himmel

Jeg kan ikke se månen,

men hun trøster meg

En plutselig frigjørende tanke: Et haikudikt

Detaljer: Publisert fredag 07. februar 2020 08:57

Står i et snøfall

Ser svarte trær bli hvite

Kirsebærblomster!

Haikudikt skal egentlig ikke ha titler. Jeg valgte likevel å gi diktet mitt en tittel. En tittel som ikke engang er min egen, men tittelen på ei novelle av Kjell Askildsen. Den kan leses i novellesamlinga med samme navn, utgitt av Oktober forlag i 2009. Jeg anbefaler alle å lese Askildsens noveller.

Drømmetidsreisende

Detaljer: Publisert fredag 31. januar 2020 09:05

Jeg står et sted i nattetåka

venter på Søvnbussen

leser surrealistiske rutetabeller

uten steds - og tidsangivelser,

fra busselskapet Drømmereiser

«Selskapet gjør oppmerksom på

at tid er en subjektiv opplevelse,

og at ingen av våre ruter kjøres i sanntid,

men i drømmetid.»

Jeg venter på Søvnbussen

veit ikke hvor jeg er eller hvor jeg skal,

men jeg kommer alltid fram

Underhimmel, himmelunder

Detaljer: Publisert fredag 24. januar 2020 09:54

Ute under vinternattfrosthimmelen

lytter vi to så stille til stjernenes svake, kjølige sang

og vårt eget varme hjerteblod

Side 1 av 8

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
Neste
Siste