To dikt: Jaktfalken og Klatretreet

Hvis du var en prinsesse,

ville jeg være en falk på din arm,

mine skarpe klør skulle aldri skade deg.

På din kommando ville jeg fly,

sterk og stolt, mot den livgivende sola,

drepe andre fugler i flukt, vill og uten anger.

Jeg skulle bringe mitt bytte tilbake til deg,

uten å rive det i røde slintrer,

eller dyppe nebbet i blod.

Du skulle se på meg med et kjærlig blikk,

så trekke en hette over mitt hode.

Og jeg ville være lykkelig.

 

 

 

Stadig oftere

husker jeg hendelser

som aldri før har skjedd.

Nå også at du og jeg

klatrer i et stort og høyt eiketre,

en sommer, i hagen

i mitt barndomshjem,

du først og jeg etter.

Vi klatrer helt til toppen,

sitter på samme grein, 

ler og dingler med beina.

Vår verden

ser så liten ut

her oppe i fra.

Og det er lenge

til vi blir voksne.