Hjem

Waka er en japansk diktform som er eldre enn haiku. Dikta har fem linjer. Fem stavelser i første, sju i andre, fem i tredje og sju i sjette og sjuende linje. Haiku utvikla seg fra waka.

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 18. mars 2022 08:59

Vinterregn og vind:

Søppelkassene skjelver.

Kråker på matleit.

Dette er et dikt om solsikker. Og barnehender.

Detaljer: Publisert fredag 11. mars 2022 08:39

Solsikker snur seg mot lyset,
sjøl om himmelen er svart av røyk.
Barn slutter å gråte, deres hender
griper etter de små solene,
men deres mødre og storesøstre
bærer barna videre på flukt.

Dette er ikke et dikt om en blå himmel over ei eng av gule solsikker

Detaljer: Publisert fredag 04. mars 2022 10:19

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om små menn, med alt for stor makt
og enda større diktatoriske drømmer.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om enda en krig
i Europa.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om unge, redde menn,
som dør på begge sider i denne krigen.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om redde barn, kvinner, gamle menn,
hunder og katter i mørke bomberom.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om alle som må flykte fra sine hjem,
uten å vite om de har et land å komme tilbake til.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om artilleri, bombefly,
tanks og atomvåpen.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om avmakta og redselen
jeg føler nå.

Jeg klarer ikke
engang å skrive dikt
om en blå himmel
over ei eng av gule solsikker.

Måneskinnshaiku - vinter

Detaljer: Publisert fredag 25. februar 2022 09:41

Måneskinn, snøfall.

Gatelys, blåskyggevei.

Jeg går aleine.

Soldatsjel

Detaljer: Publisert fredag 18. februar 2022 08:44

Hvor enn jeg er i verden,
har jeg følelsen av
at jeg har vært her før,
og at jeg skal hit igjen.

Mine drømmer
er alltid mareritt,
om blodroser, piggtrådtorner,
gjørmenetter og sporlysmorraer.

Jeg veit ikke lenger
hvem jeg er,
har glemt ditt navn, ditt ansikt,
husker bare dine blå øyne.

Har en soldats sjel,
og det er alltid en krig,
men håper jeg kommer
hjem igjen til deg.

Stjernehimmelhaiku

Detaljer: Publisert fredag 11. februar 2022 08:51

Stjernehimmelen!

Så stor over byens lys

at jeg må se ned

Besøket

Detaljer: Publisert fredag 04. februar 2022 08:44

Og så kom du,

en hvit og myk kveld,

med vinterblått lys i øya,

et smeltende smil

To under trær

Detaljer: Publisert fredag 28. januar 2022 09:22

Vi to står mellom Flammefuruer,
venter ikke på regn, men på ild,
frø som spirer i aske.
Vi skjelver med de store stammene
og de små konglene.

Note:

Disse trærna fins! Også i Norge. Det latinske navnet er «Pinus contorta». Det norske navnet er «Vrifuru». Konglene åpner seg som oftest bare etter skogbranner.

Jeg mener at «Flammefuru» hadde vært et mer passende, og ikke minst mer poetisk, navn.

Kråkehaiku

Detaljer: Publisert lørdag 22. januar 2022 14:30

Hvit snø. Svart kråke

hopper bortover bakken.

Lyser opp verden.

Tre dikt: Om blekkaffe og månen

Detaljer: Publisert fredag 14. januar 2022 08:49

Høstens glemte avissider
av døde løv under is
virvles ikke opp av vintervinden
når isen har smelta,
de er for våte og for tunge til det

De virkelige avissidene er tørre,
men også tunge å lese, på de dagene da stjernene
ikke lenger er skinnende utropstegn,
men nesten usynlige punktumer
og morrakaffen lukter og smaker som gammalt blekk

 
To haikuer:

I
Full måne, halv mann,
eller full mann, halv måne?
Vinter uansett.

II
To ringer rundt månen.
En svak grønn og en rosa.
Er dette vår himmel?

Nyttårsaften 2021

Detaljer: Publisert fredag 07. januar 2022 11:09

Jeg sitter aleine på balkongen,

det er sjølvalgt,

synes Nyttårsaften er et mas.

Har kledd meg godt:

Vintersko, vinterjakke, skjerf, lue og vanter,

fryser ikke, men er kald inni meg.

Enser ikke fyrverkeriet,

tankene er et annet sted.

Drikker skotsk maltwhisky,

røyker en cubansk sigar.

Ingen av delene smaker helt som det pleier.

Rune og jeg gjorde dette sammen,

noen ganger i året,

hvert år jeg kjente ham som voksen.

Det skal vi aldri gjøre mer.

Jeg savner ham.

Savner smilet, samtalene, humoren.

Kommer til å gjøre det

hvert eneste år,

i årevis framover.

To juledikt

Detaljer: Publisert mandag 20. desember 2021 18:01

Tradisjonen tro, omtrent på denne tida, deler jeg de to juledikta jeg har skrevet. Jeg er ikke noen høytidsdikter. 

Det første diktet er et alternativt juleevangelium:

Ennå våken

I mitt stjernekikkertårn,

blant mine gamle himmelkart og bokruller,

vet jeg ennå ikke hva jeg skal tro, flere år etterpå

Det var en lang reise for oss,

gjennom mange fremmede land,

vi fikk gnagsår av sadlene,

kameler og slaver trasket i sand og søle,

men lot seg lede av oss og en stjerne,

som bare vi kunne sette kursen etter

og en profeti om enda et gudebarns fødsel

Ville barnet være en vinløvkronet,

amforasvingende sviregud, som Dionysos,

en solgud, som Mithras, eller bare et uskyldig menneskebarn

som når det blir voksen visstnok skal sone

for alle menneskers synder

kjenne vekten av hele verden, naglet til et kors,

før han dør alene som alle oss andre?

Da vi endelig kom fram til barnet

var det vinter og markene var øde,

det var ingen gjetere eller dyreflokker der

vi så en ung jente og mor, men ingen jomfru

Og jeg så en nyfødt gutt, et lite menneske,

men tenkte kun på hans død,

jeg følte meg uvel, 

en følelse som ennå

holder meg våken om nettene

Noter:
Dionysos og Mithras, som nevnes i diktet, er to guder som er eldre enn Jesus. I følge tradisjonen ble de begge født den 24. desember. Så kirkens valg av denne datoen som Jesu fødselsdag var nok ikke helt tilfeldig.
Fra snl.no, parafrasert:
Juledag, 25. desember, også kalt Kristmesse. Festdag til minne om Jesu fødsel. Dagen er etter hvert blitt etablert som «Jesu fødselsdag», selv om denne i virkeligheten er ukjent. Det var først på 400-tallet at kirken la Jesu fødselsdag til denne datoen.
Julen er den yngste av kirkens store fester. De kristne i Romerriket begynte å feire Jesu fødselsdag 25. desember, de første tiårene etter at kristendommen ble innført som statsreligion i Romerriket. Festen er første gang nevnt i et dokument fra 336 etter vår tidsregning.
Før den 25. desember ble gjort til Jesu fødselsdag, feiret romerne denne dagen for sine solguder, blant dem Mithras, «solens følgesvenn», Sol Invictus.

 
Det andre diktet er et fabelprosadikt:

Solsnu

På den korteste dagen i året drikker jeg,

i et gammelt vertshus, sammen med gode venner,

vi skåler og skrøner, skråler og synger, drikker mer,

danser til musikken fra feler, fløyter og trommer

Mørkt øl flommer fra store seidler og større tønner,

over et åpent ildsted grilles en honningglasert gris,  

fra vertshustaket henger vintermisteltein, 

hender og lepper finner hverandre

Utenfor faller snøen stille og hvit,

på den korteste dagen i året

Det du ikke kan miste

Detaljer: Publisert fredag 17. desember 2021 14:44

Du kan miste

buksa, skjorta og jakka di,

sokkane og skoa

Du kan miste

dama di og venna dine,

jobben, penga og kåken din

Du kan miste

synet, hørselen, mål og mæle,

du kan til og med miste huet

Du kan miste alt,

men ikke den følelsen,

du veit nok hvilken jeg mener

Du kan

sparke’n som en kjøter, kaste’n ut fra kåken,

la’n stå ute i regnet om natta

Du kan

hive’n på bålet, brenne’n som bråta

og kaste aska i havet

Du kan gjørra alt detta,

men den følelsen

blir du faen ikke kvitt

Dikt til min gode venn, Rune Kjær (1974-2021)

Detaljer: Publisert fredag 03. desember 2021 09:10

Vil skrive et dikt til deg,

det burde være på rim,

men det får jeg sjelden til.

Du ville smilt til meg nå,

gode poet og rimsmed,

snille og stille Rune,

som jeg kunne snakke med

om alt: Mat og maltwhisky,

samt musikken til Tom Waits,

Poesien og Livet.

Både du og jeg likte

møter med forfattere,

konserter og teater,

du pleide å kjøre oss.

Du var en romantiker,

til tider en kyniker,

vi var ganske like sånn.

Du hadde en lun humor,

var en hverdagsfilosof

og en hverdagslivsnyter.

Du skreiv fine noveller,

som fikk oss til å humre

og nikke gjenkjennende,

de fikk oss til å tenke.

Du var en av de beste.

Vi savner deg så mye.

Da blei det et dikt til deg,

umistelige Rune.

Og det er helt uten rim.

Det tapte språket i oss alle

Detaljer: Publisert fredag 26. november 2021 08:34

Det er noe i hver og en av oss
som lengter tilbake,
en lengsel på et språk
vi for lengst har glemt

Noen av oss er yngre, noen av oss er eldre,
og språket er kanskje forskjellig,
men lengselen og glemselen
er lik for alle

Dette tapte språket
lever i oss så lenge vi lever,
og venter på
at vi skal gjenoppdage det

To stillheter

Detaljer: Publisert fredag 19. november 2021 09:09

Skygger under trærna,

mellom de ensomme menneskene i gatene

Under høstens stillhet er det enda ei stillhet,

som ikke forstyrres av døde løvs rasling

 
Min egen ensomhet plager meg ikke så mye,

jeg drømmer om trær med grønne løv,

regn som gjør at mennesker søker sammen

Og stillheta under stillheta er alltid ei trøst  

To novemberhaikuer, som skulle vært publisert 12.11, men jeg glemte det!

Detaljer: Publisert torsdag 18. november 2021 18:12

I
Bladene har falt.
Trærna er nakne, svarte,
men lysa brenner.

 
II
Svart novemberregn.
Tomme, mørke gater nå.
Snart snø i lufta.

En novemberhaiku og et novemberdikt

Detaljer: Publisert fredag 05. november 2021 09:45

Novembermørke.

Elektrisk lys i trærne.

Bladene brenner.

Tåkevåkne
 
«November is the cruelest month:

Bitter foreshadowing of what is to come.»

Jamie Moore

 
Vi våkner til tåke

og svarte trær,

silhuetter i svakt, grått lys.   

Vi legger oss

med lukta av røyk i nesa.

November er

den mørkeste måneden.

Snø ville nesten 

vært lettere.

En kråkehaiku og et dikt om stillhet

Detaljer: Publisert fredag 29. oktober 2021 09:40

Ei kråke sitter

på balkonggelenderet.

Fryser den som jeg?

 
Ører og lukkede munner

 
Og noen ganger

lytter vi bare

til stillheta

mellom oss

 
Kanskje er det

alt det vi ikke

sier til hverandre

som redder oss

Tre haikuer og et dikt om kjærlighet og whisky

Detaljer: Publisert fredag 22. oktober 2021 09:19

Nå har jeg fulgt haikureglene så lenge at tida inne for å bryte dem:

I

En hvit vinduskarm:

Grønne tomater modnes.

Duft av regnvåtråtten jord.

II

Balkongplantene visne.

Årets humler er døde.

Og «vårlengsel» er et ord.

III

Stjerner på him’len.

Frostroser på ruta mi.

Pusten din er varm.

IV

Røyk i vind

 
Kjærligheta er som

en god skotsk maltwhisky:

Brenner som ild i blodet,

varmer et kaldt hjerte.

 
Kjærligheta er som

en god skotsk maltwhisky:

Søt som lynghonning,

skarp og flyktig som røyk i vind.

To haikuer

Detaljer: Publisert fredag 15. oktober 2021 09:20

Skogens nøttetrær.

Ekornet vintersamler.

Reven er høstrød.

Byggeplassen tom.

Heisekranvadefugler.

Høstrustfarga fjær.

Tre haikuer

Detaljer: Publisert fredag 08. oktober 2021 09:32

I

Svalene flyr lavt
over husa, som kniver.
Høstspeilvanndammer.

II
Våt asfalt dekka
av gyllenrøde blader.
Hull i høstskoa.

III
Våt asfalt sluker
lysa fra lyktestolper.
Høstregn. Dråpeglans.

Fem haikudikt

Detaljer: Publisert fredag 01. oktober 2021 08:43

I

I ei høstmørk natt:

Ei våt ugle i et tre.

En mann i oktober.

II

Barbeint i vått gras:

Veien hjem er lang å gå.

Høsten er ensom.

III

Harde insektsskall – 

en myk vinter gjemt i dem.

Røyk i høstlufta.

IV

Og under trærna:

Røde epler i rimgras.

Høst i huset.

V

På tallerkenen:

Kantareller med bacon

i fløte. Høstkaldt.

Side 1 av 11

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste