Hjem

Jeg lever helt på grensa.
Ei grense som ikke finnes
på hverken kart eller i landskap,
bare i huet mitt.
Grensa er vanskelig å krysse,
for angstsoldater i svarte uniformer
patruljerer med store bekymringsbikkjer
i bånd, som bjeffer, glefser og biter.
Og hjernen min er full
av blodig piggtråd.

Dette er et nyskrevet dikt, men det handler om hvordan jeg hadde det i vinter og i våres. Jeg har fått hjelp og har det bedre nå!

Flaggermushvisken

Detaljer: Publisert søndag 18. september 2022 15:38

Mørkets stille budbringere

flyr fra fjellenes hule hjerter,

ser verden med flere sanser enn synet,

sanser skarpere enn våre.

Hva vil de hviske til oss?

Regngråtjenta

Detaljer: Publisert fredag 09. september 2022 09:06

Hun lufter sitt store sjal av skyer,

gråter regn, men smiler gjennom tårene.

Kornet strekker seg,

mot himmelen og henne.

To hundehaiku

Detaljer: Publisert fredag 02. september 2022 13:35

I

Ei bikkje løper
i bygatene i natt.
Lukter den månen?

II

Høsten kommer snart,
med lukta av jord og regn.
Bikkjene logrer.

Trøstemåne

Detaljer: Publisert fredag 26. august 2022 09:08

Natt til i går

kom Månejenta inn

på soverommet mitt,

kun kledd i mykt lys.

I en liten sekk av nattsvart fløyel

hadde hun samla stjerner

til den nordlige augusthimmelen.

Hun så på bokhyllene mine,

fulle av uleste bøker,

og på skrivebordet mitt,

som fløyt over av blanke ark.

Hun smilte mildt og hviska ømt:

«Lille mann, ord er som stjerner,

lysende og langt borte,

men vi kan nå dem,

sammen.»

Så sa hun trøstende:

«Lille mann, vi har begge arr,

de gjør at vi forstår andre bedre

og de gjør oss sterkere.»

Elefantsalme

Detaljer: Publisert fredag 19. august 2022 09:52

Alle elefanters dager

er fylt med godhet,

de ligger i grønne enger,

leder hverandre til hvilens vann,

og om de vandrer

i dødsskyggens dal,

frykter de intet ondt.

Men Herren er ikke deres hyrde,

krypskytterne har elfenbeinssmil,

stordyrdødrifler i de blodige henda.

De grå vandrerne

står vakt over sine døde

ved enda en elefantkirkegård,

med tårer i de store øya,

snabeltrompetsalmer runger

gjennom den dirrende lufta,

dyra sparker opp støv i sin sakte dans,

de kneler som gråsekkledde helgener,

med aske strødd over huene sine,

men reiser seg som soldater,

marsjerer stille inn i grålysninga.

Elefanter glemmer aldri.

En sommerdrøm Eller: Vi to ved havet

Detaljer: Publisert fredag 12. august 2022 09:15

Vi står og ser

utover havet,

helt ut dit

hvor himmel og hav

blandes til en ny blåfarge.

Vi er nakne og uskyldige,

som de to første menneskene.

Vi står i varm sand,

over oss skinner sola,

smelter sakte saltet

på kroppene våre.

En mild sommervind

blåser små krusninger

på havoverflata.

Vannet hvisker:

«Thalassa, Thalassa, Thalassa.»

Og vi hvisker

med vannet.

«Thalassa» er det gammelgreske ordet for «hav».

I gresk mytologi er Thalassa den hellige, kvinnelige personifikasjonen av Havet.

Da er fredagsdikta tilbake! I dyrehagen: Et møte med meg sjøl Eller: To ville hjerter

Detaljer: Publisert fredag 05. august 2022 17:29

Den store hannløven,

dyrenes konge, har abdisert,

den en gang så majestetiske manen,

og pelsen, ser skabbete ut,

tenker jeg, her jeg står.

Løven trasker rastløst rundt i buret,

dagdrømmer om en afrikansk savanne

han aldri har sett, og aldri vil få se.

De rovdyrgule øya er blasse,

stirrer hatefullt på meg,

jeg stirrer tilbake,

fascinert og frastøtt.

Vi kjenner begge

på hver vår håpløshet,

hvert vårt sinne.

Vi har ville hjerter,

men er begge i bur.

Fly svart mot sola

Detaljer: Publisert fredag 24. juni 2022 08:58

En flokk kråker samla seg

utafor huset mitt.

De så på meg

med åtselfuglblikka sine

og skreik hest:

«Kom, fly med flokken!

Du må ikke være deg sjøl,

hvis du ikke lenger vil!» 

Og Jeg fløy med flokken,

høyt på himmelen,

forbi kråkene

opp, opp mot sola,

men jeg kom alt for nær.

Vingene mine tok fyr,

jeg falt – igjen,

med lyden av kråkelatter i øra

Kortlykkehaiku

Detaljer: Publisert torsdag 23. juni 2022 19:51

Jordbæra modne

i mine balkongkrukker.

Kort sommerlykke.

Jeg glemte å poste dette diktet forrige uke!

Jeg skylder på korona.

Forvirra haiku

Detaljer: Publisert fredag 10. juni 2022 17:33

Strandfugler i by'n:

En forvirra flokk tjelder.

Jeg skjønner dem godt!

En annen himmel

Detaljer: Publisert fredag 03. juni 2022 08:53

Jeg er så tørst,

men Gud pisser

i brønnen min.

Godt jeg ikke

trur på Gud da.

Jeg trur på deg,

på him’len

og tårene

i øya dine.

Høyspenthaiku

Detaljer: Publisert fredag 27. mai 2022 16:21

Skogen er vårgrønn.

Småfuglenes høysanger:

Høyspentmasthymner.

Månehimmelhaiku

Detaljer: Publisert søndag 22. mai 2022 17:12

Månelys himmel.

Bleike kirsebærblomster.

Søvnløse netter.

Kirsebærblomstringshaiku

Detaljer: Publisert fredag 13. mai 2022 10:12

Kirsebærtrærna

blomstrer. Ei egen årstid.

Synd den er så kort.

Hestehovhaiku

Detaljer: Publisert fredag 06. mai 2022 10:06

Hestehovsoler

skinner i grøftekanter.

Jeg brenner henda.

Vårsolhaiku

Detaljer: Publisert fredag 29. april 2022 14:29

Vårsola skinner

på vinteransiktet mitt.

Jeg lukker øya.

Solleite

Detaljer: Publisert fredag 22. april 2022 08:37

Hoggormen lever igjen,

våkner fra sin vinterdvaledød,

kommer ut av underjordsmørket,

smaker på vårlufta med tunga,

slanger seg i doggdråpegraset,

ser ikke sola på himmelen,

men leiter etter den på skogbunnen

Aprilhaiku

Detaljer: Publisert fredag 08. april 2022 09:13

Aprilmorraregn.

Sølvdråper. Svarte greiner,

vårventeskjelver.

Krokushaiku

Detaljer: Publisert fredag 01. april 2022 09:42

Jeg plukker krokus.

Blomsterkjefter, sverdblader,

i et bed av frykt.

Waka

Detaljer: Publisert fredag 25. mars 2022 08:40

En egen verden:

Ei glasskrukke med kork i.

Ingen årstider.

Jord, planter, mose, steiner.

Jeg skulle gjerne levd der.

Waka er en japansk diktform som er eldre enn haiku. Dikta har fem linjer. Fem stavelser i første, sju i andre, fem i tredje og sju i sjette og sjuende linje. Haiku utvikla seg fra waka.

Haiku

Detaljer: Publisert fredag 18. mars 2022 08:59

Vinterregn og vind:

Søppelkassene skjelver.

Kråker på matleit.

Dette er et dikt om solsikker. Og barnehender.

Detaljer: Publisert fredag 11. mars 2022 08:39

Solsikker snur seg mot lyset,
sjøl om himmelen er svart av røyk.
Barn slutter å gråte, deres hender
griper etter de små solene,
men deres mødre og storesøstre
bærer barna videre på flukt.

Dette er ikke et dikt om en blå himmel over ei eng av gule solsikker

Detaljer: Publisert fredag 04. mars 2022 10:19

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om små menn, med alt for stor makt
og enda større diktatoriske drømmer.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om enda en krig
i Europa.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om unge, redde menn,
som dør på begge sider i denne krigen.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om redde barn, kvinner, gamle menn,
hunder og katter i mørke bomberom.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om alle som må flykte fra sine hjem,
uten å vite om de har et land å komme tilbake til.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om artilleri, bombefly,
tanks og atomvåpen.

Jeg klarer ikke
å skrive dikt
om avmakta og redselen
jeg føler nå.

Jeg klarer ikke
engang å skrive dikt
om en blå himmel
over ei eng av gule solsikker.

Måneskinnshaiku - vinter

Detaljer: Publisert fredag 25. februar 2022 09:41

Måneskinn, snøfall.

Gatelys, blåskyggevei.

Jeg går aleine.

Side 2 av 13

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste