Likevel

Detaljer

Publisert fredag 17. juni 2016 11:32

 Jeg vil løse mysteriene

ord, tunger, øyne og hender

men er alt for urolig

Drikker whisky

for å fylle de svarte hullene i hode og bryst

når whisky ikke virker, tar jeg valium

likevel ligger jeg her  

prøver å regne ut

himmelens og nattas tyngde

Om pust, månen, og et hjerte

Detaljer

Publisert onsdag 08. juni 2016 15:47

Du puster med månens mørke lunger

fylles langsomt med blod

søvnen kommer heller ikke til meg

tenker at dette var Lorcas måne

men i natt trøster den ingen

Note:

Federico García Lorca (1898-1936), spansk poet, myrdet av fascister under den spanske borgerkrigen; 1936-1939.

Mellom blått og svart

Detaljer

Publisert torsdag 02. juni 2016 21:02

Under en fallende nattehimmel

mellom blått og svart

er jeg han

du kanskje ikke

vil tenke på

Mannen som vil

stille deg et spørsmål

men er redd for svaret

Dine blå øyne

er lyset som leder

linjene jeg skriver

for dine svarte pupiller

Destillert lykke

Detaljer

Publisert fredag 13. mai 2016 12:46

Jeg har sådd frø

i lange rader av ord

prøvd å plante små blomster i språket

Veit at alle mine fotefar

langsomt viskes ut med skumringa

når det siste lyset skinner i flasker og glass

Den skarpe, bittersøte smaken

oppløses på tunga

destillert lykke

gjør hodet lett

grepet rundt

pennen løsere

Som kanskje kan bli en sang

Detaljer

Publisert fredag 29. april 2016 19:13

 Vi snur oss sakte

mot hverandre

fra hvert vårt mørke

To halve mennesker

hvisker noe

som kanskje 

kan bli

en sang

Knekkprosa: Kanskje

Detaljer

Publisert torsdag 21. april 2016 14:04

Som student

i midten av 20-åra

kunne jeg kanskje

blitt alkoholiker

men ble lærer

bytta ut studier, øl og whisky

med kritt og jakker i cordfløyel

ei veske i skinn og et smil

som bare kanskje skjulte

min usikkerhet

Jeg var og er

ganske så tilfreds

med et liv i middelmådighet

å bli “poet” eller “forfatter”

tenkte jeg aldri på

da jeg begynte å skrive

for forskjellige skuffer

de to siste åra på universitetet

Nesten 20 år og faktisk et par bøker seinere

med noen dikt og noveller

på trykk i antologier og magasiner

mener jeg fortsatt at “poet” og “forfatter”

sjøl om det ikke er beskytta titler

lyder så alt for pompøst i mitt eget tilfelle

jeg skriver innimellom

og vedkjenner meg det

hans skrivende liv er kanskje

som et lappeteppe i mørke farger

ennå ikke er sydd sammen

eller et teppe revet i filler

kanskje er det som en urolig drøm

eller de desorienterte minuttene

etter at jeg våkner hver morgen

som fragmenter av ei virkelighet

jeg ikke har oversikt over

Første vårdag

Detaljer

Publisert fredag 15. april 2016 17:37

Første vårdag
og alt han kan tenke på
er hvor vakker høsten er

Søvn og skygger

Detaljer

Publisert fredag 08. april 2016 17:46

En kald hund og sky rev

Detaljer

Publisert fredag 01. april 2016 00:19

 Snøen pakker stille inn morgenen

 alt det hvite fyller tomheten

 i vinduet mitt drar svarte fugler

 en plog over himmelen

og en kald hund bjeffer

nede i gata

kjøteren er kanskje lei

av å løpe gatelangs

lengter etter ei lenke

Jeg venter

synes jeg ser deg stå

i soveromsdøra mi

natt etter natt

løvet rundt føttene dine

rasler ditt navn

helt til daggryet

en sky rev

med røde kjever

Den siste

Detaljer

Publisert fredag 11. mars 2016 19:58

En gang var det menn

som vandra langs landeveiene

landstrykere med himler i øynene

regn på tunga, uro i årene

de kom med støvet, gikk med vinden

spilte på sprukne gitarer

sang serenader

under åpne vinduer og balkonger

fra skumring til skumring

kanskje sneik de seg inn bakdører

for å elske på silkelakener

men sovna på stuegulv

Kanskje

ja

jeg er

den siste landstryker

Ingen økonomi

Detaljer

Publisert fredag 04. mars 2016 10:37

Natta er hard valuta
men det er ingen
økonomi i stjernene

Noen netter

Detaljer

Publisert fredag 19. februar 2016 12:34

Noen netter

når jeg ligger i senga og ikke får sove

kan jeg komme til å tenke på de tektoniske platene

som beveger seg både bort fra og mot hverandre

50 til 150 km under jordskorpa

jeg synes han kan se og høre

jordskjelv og vulkaner, over og under vann

magma som spruter, lava som størkner

Jeg kan tenke på kontinenter

og bergarter som beveger seg

sjøl om de er 4000 millioner år gamle

bergartene på havbunnen

blir aldri eldre enn 200 millioner år

Så må jeg ut å gå

stjernene ser så solide ut

tilsynelatende ubevegelige

men stjerner er bare

varm gass i et kaldt univers

Den nærmeste stjerna

er Proxima Centauri

40 millioner km unna

det er lenger enn fire lysår

lysår er et vakkert ord

som får meg til å tenke på

hele år av lys

Jeg finner også trøst i

at sjøl stjerner

som for lengst er døde

lyser for oss alle

Ordpust, en ark av poesi, og et slags liv

Detaljer

Publisert torsdag 11. februar 2016 23:11

Da havene sank

land sakte kom til syne 

himmelen var en hvisken

ingen ord ennå sagt

planter og dyr navnløse

og hvert strå av gras

skalv av forventning

holdt jeg pusten

kalte det livet

orda kom

ett etter ett

Jeg vil bygge en ark

av papirark og poesi

mot larmen og vreden i verden

håper den vil flyte i ordflommen

Livet som ordlending er hardt

særlig når jeg må leve

i språkruiner, midt i

et ordskjelvsområde

Om ord og månen jeg aldri ser andre steder enn i bunnen av et glass

Detaljer

Publisert torsdag 28. januar 2016 18:15

Om å holde deg i handa til du slipper tak

Detaljer

Publisert fredag 22. januar 2016 00:34

Jeg vil lufte ut etter de andre 

som kom deg for nære

Jeg vil holde deg i handa

helt til du slipper taket

går dit vi kanskje

kan følge hverandre

Om en måne som en bleik blomst og å se ut som regn og smake som skyer

Detaljer

Publisert fredag 08. januar 2016 17:15

Månen
en bleik blomst
på en svart stilk
som sakte
drikker natt

Du lever litt mer gjennom ei linse

Detaljer

Publisert lørdag 12. desember 2015 00:12

Du lever litt mer 

gjennom ei linse

dine dager er bilder

i svart, hvitt og grått

men fargeskalaen

er så mye større

du ser alt det

ingen andre ser

sjølportretter

har du til gode

I en by så mørk

Detaljer

Publisert torsdag 19. november 2015 20:51

Fire linjer for Frankrike. Og alle oss andre:

Detaljer

Publisert søndag 15. november 2015 01:06

Aldri la lysa
fra Eiffeltårna
i våre hoder
gå i svart

Kanskje en trøst

Detaljer

Publisert fredag 13. november 2015 18:13

Lyden av regn

mot løv på bakken

kanskje en trøst for noen

Vinterhimmel

skitten sol

gråtrostens gule bryst

Den mørkeste måneden

Detaljer

Publisert torsdag 05. november 2015 17:23

Dette er

den mørkeste måneden

snø ville vært lettere

himmelen er så mye mykere da 

men novemberregnet viser ingen nåde

jeg legger meg i mørket

med vekta av vinter 

står opp

i et lys

som alt svinner

Blekkskyer

Detaljer

Publisert mandag 02. november 2015 11:54

Jernsulfatløsning-i-ekstrakt-av-eikegalldråper

faller sakte, faller svarte, fra blekkskyer

treffer skrivebokas himmelhvite ark

Kan så vidt skimte hva

jeg har skrevet:

Svartstripeansikter

alle tørste, lukka øyne,

men åpne munner

Note:

Første linje er en europeisk blekkoppskrift fra ca. år 1100. etter vår tidsregning.

Siste svev

Detaljer

Publisert lørdag 24. oktober 2015 12:52

Har du hørt

om biene og blomstene?

Husker du smaken

av honning?

Hvordan det var

å løpe barbeint

i kløver og lyng?

Husker du synet

av gylne åkrer?

Duften av epler? 

Han er den aller siste

av sitt slag

sliten, så sliten

vingene bærer så vidt

Tusener av celler

vegger av voks

lukta av pollen

og pesticider 

hun er aleine nå

krabber så sakte

ville så gjerne

sveve og sverme

en siste gang

Puslespill og sprekker

Detaljer

Publisert fredag 16. oktober 2015 17:10

Kortfilm

Jeg så en kortfilm

på ei kunstutstilling

ei dame la et puslespill

med bare hvite brikker

Jeg veit hvordan

hun har det

dama var pen

kortfilmen for lang

Sprekkene

Jeg ligger på ryggen i senga

stirrer i det hvite taket

synes sprekkene jeg ser

sakte blir større

Hvis det er sant

at det siste vi ser før vi dør

brenner seg fast i blikket

er det mange som dør

med hvite tak i øynene

jeg stirrer i det hvite taket 

håper sprekkene

viser en vei ut

Stjerneskrujern, elektriske sager og svamper

Detaljer

Publisert fredag 09. oktober 2015 16:55

Stjerneskrujern

Hvis jeg hadde hatt et stjerneskrujern

ville jeg skrudd ned hele himmelen  

gitt flere jeg kjenner ei stjerne

til å lyse i mørket med

så skulle jeg gjerne

beholdt ei stjerne

for meg sjøl

Drømmesvamp

Natta ei svart tavle

stjernene krittstøvet

jeg en svamp

suger til meg drømmer

jeg ikke kan tørke bort

om morgenen

Lyden av ei elektrisk sag

Jeg våkner til lyden av ei elektrisk sag

som skjærer gjennom søvnen

og inn i drømmene mine

arbeiderne over gata

roper til hverandre

på et språk

jeg ikke skjønner

Din egen skygge

Detaljer

Publisert fredag 02. oktober 2015 18:11

Øynene dine

ser alltid ned

Var usynlig så lenge

at du tror at ingen ser deg

Ser heller ikke deg sjøl

er blitt din egen skygge

Munnen din biter over ord

sjelden hørt eller sagt

Jeg vil bare holde rundt deg

i hverandre

Høst

Detaljer

Publisert fredag 25. september 2015 00:55

Jeg rydda litt i papirene mine og fant to høstdikt:

Sommeren i søppelsekker

Jeg ser sommeren

rakes i hauger

stappes i søppelsekker

eller brennes på bål

bli til aske og jord igjen

hører spurvene

som samles til minnestund

når de møtes igjen til våren

er sangen en annen

September

Så september

skinnende bronsehimmel

lukta av røyk og overmodne epler

vind i trærnes løvild

plommer faller gjennom natta

blå og blodige på bakken

kalde av rimfrost

om morgenen

Jann Rygh Sivertsens nye diktsamling "Smaken av regn før dråper faller".

Detaljer

Publisert tirsdag 08. september 2015 21:56

Dikta i hans nye samling handler om eksil, fremmedgjøring og sivilisasjonsundergang. Og kjærlighet. Ulykkelig kjærlighet. Heldigvis har han humor.