Vintermelankoli
- Detaljer
- Publisert fredag 12. januar 2018 09:02
Jeg våkner aleine
du er ikke her
svever mellom drøm og virkelighet
et mørkt og ensomt univers
*
Jeg våkner aleine
du er ikke her
blir liggende å lytte med lukkede øyne
til to frosne gråspurver på balkongen
små føtter i snø over asfalt
en kald bil som står og går
lyden av et liv på tomgang
*
Og på noen kalde vinterdager
føler jeg meg hjemløs
Kan se at alle jeg møter i byens gater
gjør det samme
Hva føler du
på slike dager
*
Vi leiter lenge etter kjærlighet, som godtroende barn,
mens våre fantasier dør sakte,
som ildfluer i vinterens falske lysvarme,
bare frost vokser, som små, røde isroser på huden,
og vi lever våre liv som i dvale i dødens hule
Nytt år, gamle lengsler
- Detaljer
- Publisert fredag 05. januar 2018 08:59
Og for oss kom det nye året stille
månefrostlyset skinte som hvitt gull
på rimtrær som sov stående i snø
med skjelvende barnåler i is
*
Vi har innsjøer av lengsler inne i oss
kulde nok til at vannet fryser hver natt
vi venter på vårløsning hver for oss
Til mormor
- Detaljer
- Publisert fredag 29. desember 2017 12:17
Sola har snudd, men dagene og nettene er litt kaldere
og verden er et tristere sted, fordi du ikke lenger er her
vi har minnene, og et tomrom etter deg som ikke er tomt,
men fylt av ditt milde lys
Å skrive og føle
- Detaljer
- Publisert fredag 22. desember 2017 17:00
Så jeg skriver
for ikke å være en fremmed i verden
for å lære meg sjøl bedre å kjenne
og for å gi meg til kjenne for deg
*
Jeg er følelsen av dine fingertupper mot papir
linjene du leser sakte
tankene du nesten tenker
lydene av orda du nesten sier til deg sjøl
tårene i øynene dine
Snø og søvnløshet
- Detaljer
- Publisert fredag 15. desember 2017 09:05
Søvnløs igjen
ser ut av vinduet
snø faller i natta
og i lyset fra lyktestolpene
et stille mysterium
så som du
*
Rester av natt i hvite fonner langs veiene
lyktestolpenes lys er frosset svarte
men glasshimmelen har ikke falt
Kroppen er kald, men drømmen om deg er enda morravarm
Tenker på deg
- Detaljer
- Publisert fredag 08. desember 2017 08:46
Med en gang jeg våkner
veit jeg at det har snødd i natt
jeg kjenner det på lufta i soverommet
som kommer inn gjennom det åpne vinduet
tror jeg blir i senga, under den varme dyna,
til sola i meg snur, har poesi, penn og papir på nattbordet
men jeg får lest og skrevet lite
for jeg blir liggende å tenke på deg
*
I dag er himmelen som skifer
og sola er som bronse
ei kråke lyser sølvsvart
og jeg tenker på deg
*
Og i dag er himmelen som glass
og lyset skinner gjennom den
og gatene er som glass
og lyset skinner i dem
og jeg tenker på deg
Du og uten
- Detaljer
- Publisert fredag 01. desember 2017 08:25
Du
På den andre sida av stormen ...
og før det store stille, der er du
Uten
Uten hverandre har vi bare ord
og uten ord har vi bare hverandre
Vinterdrøm
- Detaljer
- Publisert fredag 24. november 2017 09:36
Men jeg drømmer min egen vinter
Du smiler og blå roser blomstrer sakte i snø
Flasker og lys
- Detaljer
- Publisert fredag 17. november 2017 08:58
Flasker for enhver anledning
Jeg destillerer morraduggdråper,
fylt med sollys, til sterk drikke
og tapper den på flasker
for svarte netter
Jeg presser safta
fra vindruedrømmer
og tapper den på flasker
for grå dager
Vil du dele ei flaske med meg?
Hjemkomstlys
Jeg håper å komme hjem i skumringa
til huset ved enden av veien
før det siste dagslyset,
som ulmer i høstløvet, slukner stille
Jeg håper du har tent levende lys i alle vinduer
Kulde og solbrann
- Detaljer
- Publisert fredag 10. november 2017 09:05
Jeg er kulda
Jeg er de mørke flekkene
i ettermiddagsmånen du ser opp på
den lille kulda du kjenner når du legger deg
den lille kulda du kjenner når du står opp
Solbrann
Sola brenner hull i himmelen
og vi er uten skygger
Askebæreren
- Detaljer
- Publisert fredag 03. november 2017 08:32
Samme flamme brenner for deg,
både i mitt hjerte og bak min panne,
i mine to tomme hender bærer jeg kun aske,
det er alt jeg kan gi deg
Jeg har vandra i en ørken i tusen og en natt,
lytta til sandas hvisken og knoklers klage,
beinrester fra for lengst glemte helter og heltinner,
som alle døde for kjærligheten,
langt flere ulykkelige enn lykkelige
Du er kanskje bare ei luftspeiling,
en grønn oase med livgivende vann,
eller en sagnomsust, eldgammal by,
med gylne domer og glitrende spir,
som med ett kommer til syne
for øyne fulle av savn og sandkorn
Jeg strekker ut armene,
åpner askegrå hender og håper
Og en morra ansikter som snø
- Detaljer
- Publisert fredag 27. oktober 2017 08:59
På bakken under svarttriste greiner
ligger gyllenrøde epler glasert med regndråper
eplene blir myke og brune og skrumper inn
mer og mer og ingen vil spise dem i år heller
Snart vil vinterens stille, svart / hvite foto
legges over høstens knitrende flammemaleri
og en morra vi ser oss i speilet
har ansiktene våre samme farge som snø
Om stillhetens sjø og verdens eksistens
- Detaljer
- Publisert fredag 20. oktober 2017 08:54
Stillhetens sjø
Og noen ganger er stillheten mellom oss
en mørk, dyp sjø vi svømmer i
kanskje er det alt vi ikke sier
som redder oss fra å drukne
Om verdens eksistens
Det er høst og jeg svinner med lyset i skumringa
og fanger elektriske insekter i henda
hvis jeg lukker øya, hvis jeg holder pusten,
vil vår gyllenrøde verden ikke lenger eksistere
Avstander, fravær og bråtebrann
- Detaljer
- Publisert fredag 13. oktober 2017 08:56
Avstander og fravær
Noen ganger
går jeg ut i natta
bare for å føle
fullmånelyset mot ansiktet
filosofere over avstander og fravær
Andre ganger
går jeg ut i natta
bare for å stå
i lyset fra en lyktestolpe
og kjenne varme
Bråtebrann
Jeg er løv
som brenner
på bakken
Du er vind
Høstkråker, stillheten et annet sted, svart skrift til hvite fugler, og en Shakespeare- oversettelse
- Detaljer
- Publisert fredag 06. oktober 2017 08:40
Høstkråkeflukt
Ildrøde høstkråker
solnedgangshimmel
Og kråkene flyr
kveldinga varer hele dagen
Stillheten et annet sted
Stillheten er
et eget språk
Et annet sted er
ikke alltid et annet sted
Svart skrift til hvite fugler
Og noen ganger
blir min svarte skrift
til hvite fugler
som løfter natta
Ditt månelysansikt
skinner gjennom arket
Note:
“Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut i nattesvart”
Tor Jonsson (1916-1951)
Sang fra Shakespeares skuespill “Cymbeline”;
et forsøk på en rimløs gjendiktning av de to første versene
Frykt ikke sommersolens skåldende hete
ei heller vinterens rasende stormer
Ditt verdslige arbeid er nå endelig over
både din lønn og din gjeld er betalt
Alle gylne ynglinger blir til støv til slutt
Frykt ikke tyranners vrede
deres raseri kan ei lenger nå deg
Bekymre deg hverken om mat eller klær
For deg er nå grasstrået og eiken like
Både ditt hode og din kropp blir til støv til slutt
For du er gyllen
- Detaljer
- Publisert fredag 29. september 2017 08:34
Du gjør meg forvirra
forstyrrer rutinene som
var hele livet mitt;
spise, drikke, lese, kanskje skrive
sove som en død,
men jeg drikker stadig mindre
av min egenblanda, daglige gift
for du er som et lysende, eviggrønt løvtre
jeg kan søke ly under i regn
som en stein i ei elv
jeg flyter villig mot
du gjør at jeg
skriver dikt
som ville bier
og honningblomster
for du er gyllen
Kadaverkråketanker, kjøtersjuke, talte dager og regnsnart
- Detaljer
- Publisert fredag 22. september 2017 08:57
Kadaverkråketanker
Med åtselfuglhjerne
kadavertanker
og knokler hule
av sorg og savn
vil jeg fly svart
med kråkeflokken
føle meg fri
fra menneskene
kvesse nebb og klør
skrike med natta
Men kanskje
kan mitt kråkejeg
lande og hvile
på ditt tak
Kjøtersjuk
Jeg er som
en kjøter sjuk
av kjærlighet
som labber langt
med nattvått gras
mot magen
for å ligge
utafor døra di
hver bidige bikkjekalde
og hundeherlige morgen
Dager talte
Jeg teller
mine morgener
med kaffeskjeer
kveldene med vanndråper
i whisky
Tankene
på deg
har jeg slutta å telle
Regnsnart
Jeg kan lukte
regn
Snart
er du her
Høstsinn og hundepiss
- Detaljer
- Publisert fredag 15. september 2017 08:45
Som røyk
Trærnes løv flammer opp
men ilden i stammene
brenner stille ned
Lener seg mot hverandre
sakte til skygger varmer skygger
vinden hvisker orda deres som bålrøyk
Høstsinn og hundepiss
Melankoliens regnvåte høstkjøtere
pisser på lyktestolpene i mitt sinn
svartbrente lyspærer står tilbake
Og tankeløvet blåser tungt
langs alt for smale,
asfaltsvarte gater
Få to verdener til å skjelve
Jeg er så lei av å lengte
lei av å være melankolsk
vil skjære over halsene
på alle melankoliens kjøtere
skrive dikt med dyreblod
hundepiss og kroppsvæsker
Jeg vil mane fram tekstlinjer
fra lenge dødes svartstive lepper
få to verdener til å skjelve;
både vår og mytopoesiens
Jeg vil skrive så det silkeaktige sløret
mellom verdenene revner
og både kropper og sjeler
danser i ekstase begge steder
roper ut i ordgasmer!
Høstensomhet, kistebæring og frossensol
- Detaljer
- Publisert fredag 08. september 2017 09:02
Ensomhøst
Og i de andres blikk
er jeg den andre
Men vi er alle ensomme
og høsten blir hard
Kistebæreren
Som om jeg bærer
alle høstens stjerner
i ei kiste på ryggen
Frossensol
Du kommer
med kulde
ditt ansikt
ei frossen sol
dine hender
kalde som is
men varme
i min vinter
jeg kneler i
blåsnøskyggen din
Innimellomlyrikk og regnhvisken
- Detaljer
- Publisert fredag 01. september 2017 09:02
Ikke innimellomlyriker
Jeg leser ikke så mye
som jeg gjorde før
husker heller ikke
så godt hva jeg har lest
men skriver mer enn
noen gang, og tviler ofte på
om det er noe særlig
spesielt hvis jeg leser
eller lytter til virkelig gode poeter,
ikke innimellomlyrikere,
som meg sjøl
Jeg drikker også mer enn før
helst skotsk maltwhisky
prøver å puste sakte
gjennom nesa
og ikke tenke så mye på deg
Regnhvisken
Lufta er lummer
av alt som er usagt
stillheten har hardna
venter på tungenes torden
etterpå skal vi hviske til hverandre
gjennom lyden av langsomt regn
Om drømmer, skygger, tålmodighet og regnro
- Detaljer
- Publisert fredag 25. august 2017 09:03
Imagine
Vi drømmer
hver for oss
men tenker begge
at to drømmere sammen
er bedre enn en aleine
vi er samtenkte, om ikke samdrømte
Skygge i skrift
Hverken kropp
eller hode i skrift
Likevel
kaster du skygge
Tålmodighetsprøvemannen
Jeg ble nok født
med en stille sorg
skulle ofte ønske
at sorgen var sinne
Har lenge hatt ord
men veit ikke hva
jeg skal si
Ha tålmod
med en liten gutt
som prøver
å leve som
en voksen mann
Langsomt lett imot
La meg falle langsomt
La meg lande lett
Ta meg i mot
Tordenstille
Tordenstille
regnro
Orddrypp
dråpedikt
Lynskrift
lysord
Hvitpapir
gråpapiraske
Himmellyshendene
- Detaljer
- Publisert fredag 18. august 2017 08:45
To hender
holder varmen
i hverandre
To tomler stryker
annen hud
i stjerneskuddnatta
Så slipper hendene
griper etter himmellyset
hver for oss
Skrivenære bønner som kanskje bærer
- Detaljer
- Publisert fredag 11. august 2017 09:03
Bønn
Må din søvn gi deg hvile
må dine drømmer være gylne
må du sveve i lyset over skyene
må du løpe lett i grønne enger
må du høre hver hviskende skogsang
og hvis du ikke alltid er modig i mørket
eller du går deg vill på dine vandringer
må mine ord alltid trøste, og lede deg hjem igjen
Du er her
Det er både dager
og netter i dikta mine
i de dagene og nettene
er du her
Bæreord
Jeg kan ikke bære deg
sjøl om jeg veldig gjerne vil
men kanskje orda mine kan
holde deg oppe
Skrivenær
Lenge har du levd
i dikta mine
vil så gjerne
skrive deg nær
En blues som egentlig ikke er en blues, et ganske trist dikt, og et dikt om stjerneskrift
- Detaljer
- Publisert fredag 04. august 2017 08:48
En blåmoseblues som egentlig ikke er en blues
Du sa: Jeg er i mosehumør
og jeg måtte sjølsagt spørre:
Hvordan har du det da?
Litt grønt og litt grått, svarte du
du sier ofte sånt, det er derfor
jeg er så glad i deg
Og jeg skjønte godt hva du mente
føler meg ofte både grønn og grå sjøl
men som den melankolske karen jeg er
ville jeg naturligvis vite
om det også fantes blå mose
ja, svarte du, men den er grønn,
og bare blå i navnet
jeg ble litt skuffa
men du smilte da du sa det
så skuffelsen forsvant fort
Da
Min uro mindre
når jeg drukner i
dine svalflammeflakkende,
nestenfiolettfuktige øyne
som to dypblå stjerner
i ei fløyelsfarga natt
men stille ble til regn
da du ikke lenger
ville møte mitt blikk
Stjerneskrift
Himmelen et blått ark
stjernene bokstaver
fra et fremmed alfabet
kanskje en blindeskrift
Eller er stjernene øyne
både levende og døde
som ser ned på oss
gråter ild og aske
En O' Haraparafrase og ingen vind
- Detaljer
- Publisert fredag 28. juli 2017 10:57
En O’ Haraparafrase
Poeten Frank O’ Hara skreiv:
“And here I am
the center of all beauty
writing these poems”
Kanskje jeg skriver
meg nærmere sentrum
av alt som er skjønt
med disse dikta
Og kanskje
litt nærmere deg
Ingen vind
Du er et tre
men jeg er
ingen vind
for vinder
står ei stille
Kanskje er jeg
ei kråke
som ikke kan fly
Kan jeg få hvile
under dine gode greiner
Øyne og leppepoesi, og et lynnedslag
- Detaljer
- Publisert fredag 21. juli 2017 10:45
Mine øyne
Jeg veit ikke helt
hvilken farge
mine egne øyne har
Er de kanskje blågråbleike
med et islett av lysegrønt
Jeg har i alle fall
ulvegule ringer
rundt pupillene
og røde årer i det hvite
Uansett farge
så jeg før alt for ofte vekk
men nå ser jeg bare deg
Leppepoesi
Kyss meg vakre sanger
gjør min ørkenmunn
om til en oase av ord
Lynnedslag
Jeg føler tordenen på tunga di
før lynet slår ned i munnen min
Våre liv et dikt
- Detaljer
- Publisert fredag 14. juli 2017 11:02
Syng
inn i min munn
så skal du få ord
på papir tilbake
jeg skal skrive
oss sammen
dikte oss
et helt liv
Vuggesang for voksne
- Detaljer
- Publisert fredag 07. juli 2017 10:52
Drøm en lav, hvitmalt mur
drøm villvin og klatreroser
drøm en smijernsport
drøm et lite, hvitmalt mursteinshus
drøm oss to i det huset
drøm oss lykkelige
drøm en hage med humler
drøm velduftende krydderurter
drøm ei eldgammal eik
drøm sommerskygger
drøm en dyp brønn
drøm stille vann
drøm et sammenrast steingjerde
drøm ei eng av viltvoksende valmuer
drøm en askehvit hest
Blind geograf og Ravnediktdrøm
- Detaljer
- Publisert fredag 30. juni 2017 08:43
Blind geograf
I 1624 skreiv kjærlighetspresten
John Donne: “No man is an island”
Men før du seilte sakte inn i livet mitt
var jeg ei øde øy, omringa av et ensomt hav
Du var ei skute med stormrevna seil
med ei tung last, fra land som ikke finnes på noe kart
Og jeg var en fremmed i egne landskap
som ikke var kartlagt av noen, ikke engang meg sjøl
jeg var en blind geograf, i min egen verden av skygger
men alt ble til lys da du sang for meg
med et menneskes stemme
Ravnediktdrøm
Jeg drømte
at jeg var i et dikt
og diktet var “The Raven”
av Edgar Allan Poe
Jeg satt i et tårnværelse
med døende glør i peisen
ute ulte vintervinden ensom i natta
Jeg leste eldgamle bøker, innbundet i skinn
i flakkende lys fra parafinlamper
skreiv egne små vers
i Poes alt for store skygge
Så hørte jeg ei forsiktig kakking
på den store blyglassruta
reiste meg sakte og litt skremt
trakk fra de tunge, fiolette fløyelsgardinene
åpna vinduet; og inn med mørket
fløy en ravn og landa ustøtt på golvet
I drømmen visste jeg at
ravnen det var deg
min egen Lenore Aldrimer
Du fløy til meg
fordi du var skada
jeg løfta deg varsomt opp
holdt deg så forsiktig i hendene mine
kjente at fuglekroppen din skalv
følte ditt lille, ville ravnehjerte slå
I denne drømmen
hadde jeg helbredende evner
så jeg helbreda deg med mine varme hender
og du fløy ut i natta igjen
Sommersavn og en ønskehistorie
- Detaljer
- Publisert fredag 23. juni 2017 09:00
Ville se
om sommeren
var like vakker
uten deg
så jeg gikk frimodig ut i
den lysegrønne dagen
som var full av småfugler,
grashopper og blåvinger
men det tok ikke lang tid
før jeg forsto at
jeg savna deg
i solskinn og i skygge
Fortell meg
en historie
hvor vi er gode
mot hverandre
syng meg
en nattsang
til trøst
si meg hvordan
jeg kan røre deg
før det er for seint