En sånn kveld, en sånn bar

Dette diktet er skrevet til Jonas sin flotte tegning:

Det var en sånn lørdagskveld,

med tåke, regn og lett skjelvende lys

fra hviskende lyktestolper

jeg visste som vanlig ikke helt hvor jeg var,

eller helt hvem jeg var

men snubla inn på en sånn bar

hvor til og med de døde kan drikke seg dritings

baren var full av svette menn som belma varm øl

og billig whisky og kalde kvinner

som allerede visste om de skulle

gå hjem aleine eller ikke

Edgar Allan Poe satt bleik og ulykkelig

i det mørkeste hjørnet

med en ravn på skuldra og ei svart katte i fanget

han hviska to navn om igjen og om igjen:

«Annabel Lee» og «Lenore»

og ravnen svarte «Nevermore», men ingen hørte dem

for Nick Cave sto på et bord midt i lokalet

lang, tynn og svartkledd svaiende

med ei whiskyflaske i den en ene handa

og en røyk i den andre

han holdt en ild- og svovelpreken

om en gud han ikke trodde på,

alle damene han hadde trodd på,

og Kjærlighet, Sex og Død

«Jeg elsker deg! Jeg vil drepe deg!»

skreik han hest og skingrende

Ved et piano full på stout satt Tom Waits

og sang og spilte falskt

kledd i sin Charlie Chaplin- som landstryker- dress

med bowlerhatten på snei, plutselig spratt han opp,

begynte å sjonglere de sammenrulla søndagsavisene

som han hadde stjålet fra et stativ

på vei hjem fra by’n samme morra

så angrep han plutselig lørdagskveldsspøkelsene

med en feiekost han fant 

og etter det tok alt helt av