Jann Rygh Sivertsen
menu
  • Hjem
  • Om
  • Kontakt
  • Dikt
  • Du er her:  
  • Hjem

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 18. september 2020 09:29

 Høstens honningslys,

 tid for langsomme tanker

 og stille stunder

Grevlingfilosofi

Detaljer
Publisert fredag 11. september 2020 08:29
Jeg møtte Grevlingfilosofen
på rusletur en sein kveldstime i Fjor’n
«Tenker’ u stort du a’?» spurte jeg
Han snøfta, litt fornærma, og sa:
«Jeg tenker i hvert fall før jeg snakker,
men er så visst ingen gründer,
liker å tenke smått, mye på mus, sjølsagt,
og feite meitemarker, samt insekter som knaser,
på bær, frukt og røtter, liggeplasser i åkrene,
huler i høstsolvarme skrenter, fylt med løv og mose,
og måneskinn i vanndammer, har nok med slike tanker
Jeg har samla flere bunter gras til hiet mitt i høst,
så vi får mange frostrier i vinter»
Jeg takka Grevlingfilosofen for samtalen,
som vel egentlig var en monolog,
og vi gikk hver til vårt

 

En middelaldrende mann tøffer seg. Og slenger ut populærkulturelle referanser. (Det kan jo ikke gå bra.) Og et haikudikt.

Detaljer
Publisert fredag 04. september 2020 09:09
Jeg er for tøff for Netflix,
kulere enn kald øl,
heitere enn Sophie Elise, og så mye mer ekte,
jeg er ærligere enn alle verdens bloggere,
skitnere enn det skitneste på padda mi,
dypere enn dritten jeg synker i,
føler at jeg alltid har vært her før
Men egentlig er jeg ikke så tøff,
er bare et skremt, lite menneske
som sirkler og sirkler så usikker rundt deg
 
 
 
Kald septemberkveld,
tenker ikke på noe,
varm katt i fanget

Orddråper

Detaljer
Publisert fredag 28. august 2020 09:59
Enda en dag
er over nå,
jeg skriver dikt
både til deg
og til meg sjøl,
men orda blir
helt borte i
regn og i vind

 

Stella Polaris

Detaljer
Publisert fredag 21. august 2020 08:43
Jeg får ikke sove,
fordi ingen mild bris
blåser i natt heller,
men kinna mine er
så kalde av lengsel
Er i et komplisert
forhold med Nordstjernen

 

Melankolsk tilbakefall III og Hvis

Detaljer
Publisert fredag 14. august 2020 09:54

 

Jeg kan lukte hundedagene,

 

de stinker av våt kjøter

 

varmen klistrer skjorta

 

og gatestøvet til kroppen

 

Jeg tenker at jeg er som

 

den store svarte, husflua,

 

som igjen og igjen

 

flyr mot innsida av den skitne ruta

 

Jeg tenker at menneskene

 

holder stålhimmelen oppe,

 

og at evig liv ikke er noen trøst,

 

men et skrekkscenario  

 

Jeg drømmer om at

 

landet synker og havet stiger,

 

at byen drukner,

 

og alt som blir igjen er mausoleer

 

 i betong, glass og blinkende neon,

 

men jeg snakker ikke høyt om syndefloder,

 

at det er helvetes varmt disse dagene,

 

eller at nettene stadig er kalde

 

 

 

 Jeg hører havets sang

 

bruse i mine blodårer

 

Hvis jeg kunne løpe,

 

ville jeg løpe til stranda,

 

bort fra den brennende byen,

 

sammen med fire hvite skumhester

 

Og hvis jeg kunne svømme,

 

ville jeg svømme lang ut,

 

langt ned, helt til bunnen,

 

sammen med fire hvite skumhester

To haikudikt

Detaljer
Publisert fredag 07. august 2020 09:21
I
Tomatplantene
mine har daua, og nå
er jeg litt deppa
 
 
II
Augustnatt ute,
rød måne og gylne løv
Jeg venter på høst

 

Melankolsk tilbakefall II

Detaljer
Publisert fredag 31. juli 2020 09:16
Jeg går midt i mengden,
mine øyne like tomme
og mitt ansikt like uttrykksløst
som alle andres,
taus blant de tause
Enda en søvngjenger
blant søvngjengere,  
våre føtter subber
langs de lange fortauene,
sol eller regn, samme for oss,
for vi føler ikke lenger
Men om nettene
drømmer jeg ennå
at du skal hviske:
«La oss holde hverandre hardt,
  vi to skal aldri mer være aleine»
Jeg sitter og drikker
bitter i en bar, 
alle er aleine her
med ensomheta si,
men vi våger hverken
å se på hverandre
eller på oss sjøl i speilet
Alle lukter litt
av desperasjon og død
Snart snubler vi hjem igjen
hver for oss
Men om nettene
drømmer jeg ennå
at du skal hviske:
«La oss holde hverandre hardt,
  vi to skal aldri mer være aleine»

 

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 24. juli 2020 08:46
Mesteren malte
ikke dine blå øyne
Og nå er du blind

 

Melankolsk tilbakefall og Ordild: Et fabelprosadikt

Detaljer
Publisert fredag 17. juli 2020 10:34
I
 
Dette diktet
er for alle oss
som frykter
at våre små ord
ikke blir hørt
når vi hvisker,
for alle oss
som frykter
de stille skumringstimene
og timene før daggry
når vi er aller mest aleine,
for alle oss
som frykter
at vi ikke blir elska
når vi elsker
 
II
 
Inspirasjonens flammende muse
setter fyr på min fantasi
Ord brenner som gyllen ild
på mine lepper og fingertupper
Jeg flyr som en fugl, en vakker, hvit due,
ser ned på menneskene, elsker alle

 

Den mørke damen: Et fabelprosadikt

Detaljer
Publisert fredag 10. juli 2020 09:28
Mine mange fiender samlet seg mot meg,
jeg så min død i deres sorte øyne
og skarpe sverd i deres hender,
de lo høyt og talte ille om meg
Jeg ble redd og vred, ropte ut min redsel og mitt sinne
Da revnet jorden, Den mørke damen kom ridende
opp fra Underverdenen og over den øde heden,
kledd i sitt lange, sorte hår, med ild i øynene,
hennes store, sorte hests hover slo gnister mot bakken
Jeg falt på mine knær og ba henne om
å gi meg bueskyttere og riddere,
med lange lanser og skinnende sverd
Hun svarte: «Frykt ikke!
Dine fiender er ikke verdige din tid og dine krefter,
la deres onde tunger tale, deres ord vil felle dem,
de vil falle over egne sverd
Stå opp for alt du tror på og du vil alltid seire!
Jeg vil aldri la deg være alene»
Mitt hjerte svulmet stort og rødt av mot,
jeg snudde ryggen til alle som ville meg vondt
Den mørke damen var nå blitt til fire ryttersker
som red beskyttende foran og bak og på begge sider av meg

 

På den ytterste strand, ved havet lengst i vest: Et fabelprosadikt

Detaljer
Publisert fredag 03. juli 2020 09:10

Jeg lengter så inderlig tilbake

til den vakre sommerkvelden

da jeg stod på den ytterste strand, ved havet lengst i vest,

fullmånens strålegull glitret i de blå bølgene

Jeg skimtet bittesmå havalver i båter av halve blåskjell,

de satt så stolte i sine sølvskinnende fiskeskjellsrustninger,

med strandsivspyd og sneglehushorn i hendene

Så kom en sel svømmende lekent mot meg,

den hoppet opp på en sten, like ved der jeg stod,

kastet hammen, ble til en vakker jente,

med hår som skinte gyllent i månelyset og store havblå øyne

Hun smilte mot meg og sa: «Kom - svøm med meg da!»

Jeg kastet kofte, støvler og brok og løp ut i brenningen,

vi svømte og lekte sammen hele natten,

sovnet på stranden i gryningen,

da jeg våknet var seljenta borte

Jeg lengter så inderlig tilbake

til den vakre sommerkvelden

da jeg stod på den ytterste strand

ved havet lengst i vest

 

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 26. juni 2020 09:07
Himmelen som stål.
Fuglene holder pusten.
Jeg venter på regn.

 

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 19. juni 2020 12:33
Sommerrisleregn.
Dråper på solvarme løv.
Er glad. Og litt våt.

 

Sommersangeren: Et fabelprosadikt

Detaljer
Publisert fredag 12. juni 2020 09:14
Jeg er Den grønne,
som danser i skog og mark,
synger om sommer
 
 
Jeg er Den grønne,
løv i mitt hår og mitt skjegg,
blomsterstøvføtter

 

Moselys: Et fabelprosadikt

Detaljer
Publisert fredag 05. juni 2020 09:09

 

En gang i måneskinn

 

så jeg opp på himmelen

 

og mistet meg selv i en drøm

 

 

 

Jeg vandret i en skog

 

der gullmose og kvitkrull

 

lyste langs stien hvor jeg gikk  

 

 

 

Jeg så alver danse

 

så stille på myk mose,

 

små lys mellom mørke stammer

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 29. mai 2020 10:12

 

En sti i skogen

 

forsvinner i skyggene

 

jeg går aleine

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 22. mai 2020 10:05
Nettene flyr som
kråkeflokker, og flykter
fra morralyset

 

Solsvømmerne

Detaljer
Publisert fredag 15. mai 2020 09:43
Jeg husker stadig oftere
hendelser som aldri har hendt:
Hun og jeg løper og ler
over solvarme svaberg,
vi er sommersvimle barn,
kaster oss modig ut i
det store, tomme intet,
midt mellom himmel og hav,
synker i varmt vann,
svømmer mot sola

 

Enda en drageløper

Detaljer
Publisert fredag 08. mai 2020 09:01

 Jeg husker stadig oftere

 

 hendelser som aldri har hendt:

 

Løper og ler, barbeint i gras,

 

over meg svever en drage,

 

holder hele himmelen

 

i et usynlig snøre

Humlehåp II

Detaljer
Publisert fredag 01. mai 2020 10:06
Når vi ikke lenger er,
håper jeg på humlene

 

Viltlevende, høytsvevende

Detaljer
Publisert fredag 24. april 2020 09:25
Vi er viltlevende,
høytsvevende humler,
vi er høye på vår,
høye på luft og duft,
så svimle av solskinn,
fulle på blomstersaft

 

Isolasjon, avstander og humlehåp

Detaljer
Publisert fredag 17. april 2020 09:58
Isolasjon
 
Jeg er hjemme aleine,
prøver så godt jeg kan
å holde god avstand til meg sjøl
 
 
Avstander
 
To meter
kan føles
som to mil
 
 
Humlehåp
 
Så fløy ei humle inn
gjennom den åpne balkongdøra,
fylte hele leiligheta med lyd

 

Stilledager, Stillesanser og Etter oss

Detaljer
Publisert fredag 10. april 2020 09:32
Stilledager
 
I disse dager
deler vi
hver vår stillhet
med hverandre
 
Stillesanser
 
Mine sanser blir skarpere
her jeg sitter aleine
i min egen stillhet,
kan svakt høre blodet
i mine årer,
kan så vidt sanse
vannet som sakte sildrer
gjennom planter og trær der ute
I min egen stillhet
er jeg rolig nå
 
Etter oss
 
Jeg drømmer regn
og reine gater
Gras som vokser
i asfaltsprekker
I begynnelsen var det stille,
det skal bli stille igjen

 

Karantene

Detaljer
Publisert fredag 03. april 2020 10:34
Aleine sammen,
vi ser hverandre
gjennom glassruter
Gatene tomme,
men sola skinner

 

Byen

Detaljer
Publisert fredag 27. mars 2020 09:35

Stille

Løvinnenetter

Detaljer
Publisert fredag 20. mars 2020 10:01
Du
er ei
løvinne
 
Jeg
vil gjerne være
flokken din

 

Under en mørk måne: Et fabelprosadikt

Detaljer
Publisert fredag 13. mars 2020 08:57
Varme av vin og hverandre,
vandret hun og jeg hånd i hånd,
så opp på en måne av hvitt gull,
som sakte ble formørket
av en stor, sort skygge,
nattfuglene tiet, hundene ulte
 
 
Vi gikk forbi et vertshus,
alle der inne drakk og var glade,
i lyset og varmen fra et ildsted,
som om ingenting var hendt
Vi sto utenfor i undring,
i det kalde lyset fra den sorte månen
 
 
Og våre skygger
søkte vår varme

 

Et frossent øyeblikk

Detaljer
Publisert fredag 06. mars 2020 09:30
Himmelen er regnbuehinneblå,
rimfrosten skinner i frostrøyken
Røde løv og svarte fjær fra kråker
fryser fast i årets sår i jorda
Lyset som svinner og forsvinner
kommer igjen

 

Haiku

Detaljer
Publisert fredag 28. februar 2020 08:47
Fra nå av skal jeg
 
falle langsomt oppover
 
helt inn i him’ len

 

  1. Kaldt landskap
  2. Haiku
  3. En plutselig frigjørende tanke: Et haikudikt
  4. Drømmetidsreisende

Side 5 av 12

  • Start
  • Forrige
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • Neste
  • Siste

Del på Facebook

Submit to Facebook
template-joomspirit.com
Back to top