Løvinnenetter
- Detaljer
- Publisert fredag 20. mars 2020 10:01
Under en mørk måne: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 13. mars 2020 08:57
Et frossent øyeblikk
- Detaljer
- Publisert fredag 06. mars 2020 09:30
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 28. februar 2020 08:47
Kaldt landskap
- Detaljer
- Publisert fredag 21. februar 2020 09:08
Haiku
- Detaljer
- Publisert fredag 14. februar 2020 09:07
En plutselig frigjørende tanke: Et haikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 07. februar 2020 08:57
Står i et snøfall
Ser svarte trær bli hvite
Kirsebærblomster!
Haikudikt skal egentlig ikke ha titler. Jeg valgte likevel å gi diktet mitt en tittel. En tittel som ikke engang er min egen, men tittelen på ei novelle av Kjell Askildsen. Den kan leses i novellesamlinga med samme navn, utgitt av Oktober forlag i 2009. Jeg anbefaler alle å lese Askildsens noveller.
Drømmetidsreisende
- Detaljer
- Publisert fredag 31. januar 2020 09:05
Jeg står et sted i nattetåka
venter på Søvnbussen
leser surrealistiske rutetabeller
uten steds - og tidsangivelser,
fra busselskapet Drømmereiser
«Selskapet gjør oppmerksom på
at tid er en subjektiv opplevelse,
og at ingen av våre ruter kjøres i sanntid,
men i drømmetid.»
Jeg venter på Søvnbussen
veit ikke hvor jeg er eller hvor jeg skal,
men jeg kommer alltid fram
Underhimmel, himmelunder
- Detaljer
- Publisert fredag 24. januar 2020 09:54
Ute under vinternattfrosthimmelen
lytter vi to så stille til stjernenes svake, kjølige sang
og vårt eget varme hjerteblod
Alternativ hustavle
- Detaljer
- Publisert fredag 17. januar 2020 10:06
Det eneste
som er sikkert
er tvilen
Tru og håp
- Detaljer
- Publisert fredag 10. januar 2020 09:54
Mange mennesker
trur og håper på
evig liv etter døden,
sjøl om de ofte ikke
engang veit hva
de skal gjøre
på dager med regn
Sjøl trur jeg på
et liv før døden
og håper på regnværsdager
Den første dagen i et nytt år
- Detaljer
- Publisert fredag 03. januar 2020 09:01
Morraregn,
jeg synes jeg kan lukte gras igjen,
ikke bare våt asfalt og eksos
I dag vil jeg ikke tenke,
bare gå i det kalde regnet,
la dråpene renne sakte nedover kinna
Vandrerens hvile: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 20. desember 2019 09:52
Snøleoparden: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 13. desember 2019 08:56
Dette var
hva jeg så,
langt mot nord
i Østen:
Blodmåne,
hvit vidde,
stille snø
Jegeren,
en hvit ånd
øyne som
frossent gull,
huggtenner,
skarpe klør
Krøp så ut
av skinnet,
gikk oppreist
som en mann,
øyne som
frossent gull
Solsnu: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 06. desember 2019 09:16
Drikker dagen kort
i gamle vertshus,
skåler og skrøner,
synger og skråler,
drikker mer, danser
med gamle venner
og nye kjente,
til lydene av
feler og lutter,
fløyter og trommer
Mørkt øl flommer fritt
fra store seidler
og større tønner
Et åpent ildsted,
et flammende bål,
lukten av stekt gris,
honning og epler
Fra taket henger
vintermistetegn
Utenfor faller
snøen stille, hvit,
på den korteste
dagen i året
I Skumringskirken: To fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 29. november 2019 11:59
I
Sorte vintertrær
og snøhvit skogbunn
dyresporskrifttegn
II
Blåskygger,
hun svever
over snø
og snarer,
min hvite
gudinne
Hukommelse
- Detaljer
- Publisert fredag 22. november 2019 08:43
Skriver med hjertet,
og henda mine
husker hendelser
som aldri har skjedd,
en munn som hvisker
på hver en finger
Verdenssang: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 15. november 2019 08:36
Jeg ser soloppgangen
gjennom grønne blader
Jeg ser falker fly fort
sorte mot blå himmel
Jeg ser niser svømme
sølvskimmer i blått hav
Jeg ser solnedgangen
gjennom røde blader
Jeg ser og synger høyt
at verden er vakker
Høsthaiku
- Detaljer
- Publisert fredag 08. november 2019 08:58
Alle trær har et
eget lys i november
hvis du ser etter
*
Høstkveldshimmelen
over byen min i kveld
jeg mister pusten
*
Kveldene mørke
og gatelysa blinde
jeg går ikke ut
Flammefuru
- Detaljer
- Publisert fredag 01. november 2019 09:31
Det finnes visst en furuart
som heter Pinus contorta
på latin, Vrifuru på norsk
Konglene åpner seg bare
etter voldsomme skogbranner,
et passende poetisk navn
ville være Flammefuru,
frøene spirer i aske
Stammene skjelver, venter på
små gnister og lyn og torden
Når jeg kjenner etter har jeg
et ambivalent forhold til
disse stolte furutrærne
Et høsthaikudikt
- Detaljer
- Publisert fredag 25. oktober 2019 08:53
Vi sitter under
en stor himmel av stjerner
og er helt stille
Stjernene hvisker:
«Vi er her for dere, barn
av mørke netter»
Mosemeditasjoner
- Detaljer
- Publisert fredag 18. oktober 2019 10:02
Du har begynt
å sende meg
vakre bilder
av myk mose
hver mørke kveld
før jeg sovner,
med små tekster
som handler om
hver moseart
Ingen andre
enn du kunne
kommet på det
Nå drømmer jeg
kvitkrulldrømmer
og skriver dikt
om gullmose
når jeg våkner
Skodrøm og flammer: To fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 11. oktober 2019 08:39
Når jeg går
så stille
i skogen
er det i
lyset fra
en god drøm
Jeg sitter
ved bålet
ser møll som
insektengler
midt i mellom
to verdener
hvert vingeslag
en hemmelighet,
så små flammer
Sol, skygger og sjø: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 04. oktober 2019 09:52
Langt der oppe,
over skogen,
skinner solen
skygger i vann
her jeg sitter
ved sjøens bredd
dette er
en god dag
Sommerengsyn: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 27. september 2019 08:50
Synet av en sommereng
med vakre markblomster
gjorde at jeg ble som et barn igjen
En liten gutt som lo og løp
etter fargerike sommerfugler
og lekte at han var Vinden
Eller kanskje han var Vinden
som lekte at han var en liten gutt?
Frostnetter og nattgjester: Fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 20. september 2019 09:52
Jeg ser stjernene
på himmelen
føler frosten mellom dem
skogens små og store nattdyr
gjør det samme
skjelver i sine spor
vi vet hva
som venter
Krypplanter sølvskinnende av frost
kryper så sakte inn i huset
hvor jeg nå sover om natten
små grønne flammer
lyser opp i mørket
Forbannet være skogbrennere og tømmerhuggere: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 13. september 2019 10:32
Månen er skjult
bak røde og sorte tordenskyer
vi er samlet i en heksesirkel
på en slette i skogen,
hvor eldgamle, mosegrodde bautastener står
Jeg har Horngudens rolle,
vår gudinnens ektemake,
i denne nattens magiske ritual,
har en blek geitebukkskalle
med store horn på mitt hode
et geiteskinn over skuldrene,
ellers er jeg naken
en ung jente spiller rollen som vår gudinne,
hun er kledd i kranser av skogblomster
rundt oss står de andre kvinnene i sirkelen
alle like nakne
Vi kaller på den røde månens
og den sorte jordens gudinne,
livets og dødens,
kjødets og blodets gudinne,
hun som hevner
Vi danser, vi synger,
drikker saften fra Belladonnaurt,
skriker som ravner,
uler som ulver,
river oss i håret,
klorer oss til blods
Og vi forbanner
skogbrennere og tømmerhuggere,
alle som bringer ild og jern
til de siste stille steder
og ber om at vår gudinnes vrede
skal ramme dem
må de sakte miste synet
må deres legemer
langsomt råtne
må de dø i pine
La det skje
Kjolen: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 06. september 2019 10:11
En nattergal synger
blant ferskenblomstene
I en hage
hvor jeg er en ubuden gjest
Hvis hagens eier visste at jeg var her,
ville tjenerne hans kjeppjaget meg
Måneskinn
gjennom et åpent vindu
En jente
i en gjennomskinnelig kjole
To smil
en omfavnelse
Regn, måne og henne: Et fabelprosadikt
- Detaljer
- Publisert fredag 30. august 2019 08:57
Duskregn over jord
hardtråkket av generasjoner,
bladene på det eldgamle eketreet
hvisker til hverandre i skumringen
i den gamle vertshusgården
Jeg ber verten om nok et vinskinn,
for månen er min venn
og jeg må vandre videre
Jeg vil aldri glemme
hun som alltid danset barbent
i regnvått gras, i sin lette linkjole,
med et ansikt som skinte
i månens milde lys,
hun med de store, sorte øynene