Melankolsk tilbakefall III og Hvis

Jeg kan lukte hundedagene,

de stinker av våt kjøter

varmen klistrer skjorta

og gatestøvet til kroppen

Jeg tenker at jeg er som

den store svarte, husflua,

som igjen og igjen

flyr mot innsida av den skitne ruta

Jeg tenker at menneskene

holder stålhimmelen oppe,

og at evig liv ikke er noen trøst,

men et skrekkscenario  

Jeg drømmer om at

landet synker og havet stiger,

at byen drukner,

og alt som blir igjen er mausoleer

 i betong, glass og blinkende neon,

men jeg snakker ikke høyt om syndefloder,

at det er helvetes varmt disse dagene,

eller at nettene stadig er kalde

 Jeg hører havets sang

bruse i mine blodårer

Hvis jeg kunne løpe,

ville jeg løpe til stranda,

bort fra den brennende byen,

sammen med fire hvite skumhester

Og hvis jeg kunne svømme,

ville jeg svømme lang ut,

langt ned, helt til bunnen,

sammen med fire hvite skumhester