Hjem

Møte med en mus: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 10. mai 2019 08:48

Dette hendte en gang
jeg gikk langs en støvete vei
i landet med mange navn
sammen med mine faste følgesvenner, ravnen og reven
Plutselig hørte vi pipelyder like foran mine føtter
vi så ned på en liten mus, som sa:
«Jeg er en rasende mus! Hør meg brøle!
Og jeg er så sulten at jeg kan ete hele verden!»
«Sier du det, Herr Mus», sa min venn reven
«Selv har jeg aldri vært så sulten,
men jeg er sulten nok nå til å ete deg!»,
Han slukte den rasende musa i en jafs
«Det der var en mus som var stor i kjeften,
men en liten munnfull»,
skrattet min venn ravnen

I landet hvor de kaller meg konge: Et fabelprosadikt

Detaljer: Publisert fredag 03. mai 2019 09:24

Før ukas dikt vil jeg fortelle dere noe: Jeg har nå skrevet ferdig manuset til boka som skal komme ut på Epos forlag til høsten. Den skal hete: «Kjærlighetshildringer». Det er sjølsagt den beste boka jeg har skrevet. Den siste boka er alltid det. «Kjærlighetshildringer» handler, ikke overraskende, mest om kjærlighet. Jeg kommer ikke til å fortelle hvorfor boka handler om det…

Nå har jeg lyst til å prøve og skrive noen andre dikt. Forrige helg kom jeg på et nytt ...konsept, trur jeg da, nemlig Fabelprosadikt. Jeg vil ikke forklare konseptet. Forhåpentligvis skjønner dere det etter hvert som dere leser dikta. Og hvis ikke, så skal alle dikta få undertittelen «Et fabelprosadikt». Så da veit dere i hvert fall at det er det dere leser. Disse dikta kommer ikke til å skrives på radikalt bokmål, som jeg ofte har gjort før. Det passer bedre med en mer konservativ språkform.

Diktet som følger er det første av disse dikta. Hvem veit, kanskje de også blir samla i ei bok?

Ved å vandre stille langs søvnens stier

kommer jeg til et land

med like mange navn som her er folk

i dette landet kaller noen meg konge

og jeg har også flere navn her:

Gullmunn, Rimsmeddrotten,

Fjærpennfyrsten, Bøkenes beskytter,

Historiefortellernes hertug og Trubadurprinsen

Jeg bærer en krone av friske kvister,

eviggrønne løv og hvitveis som aldri visner

både min brok og min kofte er av grønt lin,

mine støvler er av rådyrskinn

Jeg er alltid ung her,

mitt hår og mitt skjegg

er langt og helt uten grått

mine øyne skinner som stjerner

som speiler seg i dypgrønne skogtjern

min latter lyder som en bekk om våren,

eller runger som et rullesteinsras

mine bein er lange og mine armer er sterke

Her kan jeg dikte så steinstatuer gråter

og fortelle historier som holder hele landsbyer våkne

gjennom lyse og mørke netter, jeg kan synge,

spille fløyte, lyre, slå på tromme og danse

Mitt rike er befolket av

poeter og historiefortellere,

trubadurer, gjøglere, dansere, skuespillere

og andre farende fanter

Jeg vandrer i skoger og over fjell,

seiler på store sjøer,

reiser til hvite marmorbyer

med gylne kupler og spir

en ravn og en rev er mine faste følgesvenner,

for i dette landet kan jeg snakke med dyr

Hvis vi møtes på mine vandringer

vil jeg hilse og hylle deg

Ny tidsregning

Detaljer: Publisert fredag 26. april 2019 11:25

Da jeg var eldre
tenkte jeg ofte:
«Å være voksen er
å dø litt hver dag»
Men jeg er blitt
yngre med åra
etter din tidsregning

Det hvite og det stille

Detaljer: Publisert fredag 12. april 2019 09:04

Du er det hvite
i dikta mine
pustepausene
stillheten etterpå

Dagen er som en stille skog
du skjelver med de hvite bjørkene,
den aprilblå himmelen og den kalde sola
kanskje du våkner med fugler i morra

Skrivesperre

Detaljer: Publisert fredag 05. april 2019 09:37

Jeg drømmer
om alle drømmene
jeg skal drømme

Jeg dikter
om alle dikta
jeg skal dikte

Jeg skriver
på et dikt
jeg skriver på

Diktet heter
«Hvis du går, hvor skal jeg gå?»
Jeg kommer ikke lenger i dag heller

Lyrisk grus

Detaljer: Publisert fredag 29. mars 2019 08:41

Poeten Lawrence Ferlinghetti skreiv:

«Constantly risking absurdity and Death

whenever he performs

above the heads of his audience

the poet like an Acrobat

climbs on rhyme

to a high wire of his own making»

Lyrikk er akrobatikk uten sikkerhetsnett for meg også

sjøl om jeg ikke kaster meg ut i lufta

med høytsvevende poesi,

men snubler i jordord, sklir i språkgrus

og plukker bokstaver som småstein

for å skrive navnet ditt

på tusen forskjellige måter

Transformasjon

Detaljer: Publisert fredag 22. mars 2019 08:58

Vi sover med åpne øyne
veit det er farlig, veit ikke
når drømmer blir dager
Er vi våkne nå?
Kan en stein bli ei stjerne
i handa mi i handa di?

Under andre stjerner

Detaljer: Publisert fredag 15. mars 2019 10:43

Enda ei natt under andre stjerner
vinden virvler opp ørkensand
det er ingen trær her, og graset er stridt og gult
de eneste dråpene som faller i dette tørre landet er tårer
sjøl hestene og kamelene har store, sorgtunge øyne
jeg er en soldat med brynje og sandaler av lær,
holder ei bue av barlind hardt i handa,
pilene mine har skaft av bambus og spisser av bronse
her jeg står i grålysninga på en stor mur av stein
speider etter fienderytterne fra steppene
er redd for hva jeg kan se i horisonten
veit ikke hvor mine soldatkamerater er,
jeg er helt aleine
så kjenner jeg ei hand på skuldra
snur meg sakte og ser dine blå øyne
og lyse hår under hjelmen av lær
er ikke lenger redd og aleine
for nå er du her igjen, i natta under andre stjerner

Skrik

Detaljer: Publisert fredag 08. mars 2019 09:28

Du sier
at du er
stille inni deg

Men jeg
hører deg
skrike inni meg

I lyset fra en drøm

Detaljer: Publisert fredag 01. mars 2019 08:40

Jeg våkner sakte i lyset fra en drøm

det er et mildt lys som gjør dagens farger duse,

et lys som får katter til å male og hunder til å tie,

folk i gatene til å smile og hilse på hverandre,

stressa bilister til å puste roligere og kjøre saktere

det er et lys som får kaffen i koppen min til å skinne svart,

som gjør at jeg kan skrive disse orda

uten å skjelve på handa

det er det samme lyset som lever i øynene dine

Kjærlighet mellom skumring og demring

Detaljer: Publisert fredag 22. februar 2019 09:07

Dette er et dikt for oss
som elsker mellom skumring og demring

Hver dag sola går opp
er vi redde for at den ikke skal gå ned igjen
hver natt månen skinner
er vi redde for at det skal bli for lyst

Og når vi elsker er vi redde for
at kjærligheten skal bli virkelig
når vi hvisker er vi redde for å bli hørt
men når vi tier er vi redde for at det blir for stille

Dette er et dikt for oss som elsker
og er redde

Hva er kjærlighet
kjærlighet er også et ord
og i Norsk etymologisk ordbok
av Yann De Caprona
kan jeg lese at «kjær» betyr
«Å være glad i»

Ordet kommer fra norrønt kærr,
fra gammelfransk ker (jamfør fransk cher)
og latin carus, som betyr nettopp «kjær»
engelske ord som «caress» og «cherish»
kommer også fra carus,
men de er og beslekta med «caraid»,
som på gælisk og irsk betyr «venn»
og med «cariad» som på walisisk betyr «kjærlighet»

Men jeg trenger ikke å vite alt dette
for jeg holder kjærligheten i henda dine

Å drømme himmelhester

Detaljer: Publisert fredag 15. februar 2019 08:58

Jeg hører på
strupesang fra steppene
men ute er det snøstille

Jeg hører på
strengespill fra Sahara
men ute er det snøstille

Jeg drømmer
blå himmelhester
med svarte tordenskyhover

Du rir på en himmelhest i natt
med silkeslør foran ansiktet
veit du at det er jeg som drømmer deg

Note:
Musikken som nevnes i diktet er av gruppene Huun-Huur-Tu og Tinariwen.

Snøfnugg

Detaljer: Publisert fredag 08. februar 2019 09:19

Blått lys over alt det hvite
snøfnugg i ditt gylne hår

Å krangle med Keats

Detaljer: Publisert fredag 01. februar 2019 08:56

I diktet «Søvn og poesi » spør Keats
Hva er varere enn en sommerbris
Hva gir mer ro enn duften av ei rose
Hva gir mer trøst enn summinga av ei humle
Hva gir bedre helbred enn løvtrær
Hva er mer hemmelig enn et godt skjult nattergalsrede
Først søvn, så poesi, svarer han sjøl
og han bruker mer enn 400 linjer på svaret
Og hvem er så jeg til å krangle med Keats
ikke sover jeg noe særlig
ikke skriver jeg poesi som ham heller
men svaret mitt på Keats sine spørsmål
er likevel et helt annet, kortere er det også
du veit hva det er, hvordan kan jeg
drømme verden uten deg

Drømmer, dikt og snø

Detaljer: Publisert fredag 25. januar 2019 09:16

Alt jeg er
alt jeg har
er mine drømmer
og mine dikt
men er det nok

Ville det være
lettere å leve
med snø
hvis den ikke
var så hvit

Hvorfor poesi og nå

Detaljer: Publisert fredag 18. januar 2019 11:00

Så hvorfor poesi

Den stille gleden
over vakre ord
ord som skaper bilder
og bildene følelser og tanker

Uroa når
linjer blir brutt
ofte før både
følelsene og tankene

Uroa fordi
så mye kan leses
mellom orda
og mellom linjene

Derfor poesi

Så hvorfor poesi
det korte svaret
er deg

Nå
som jeg kjenner
blikket ditt
ser jeg

Nå
som jeg kjenner
leppene dine
smaker jeg

Nå
som jeg kjenner
hjerteslaga dine
lever jeg

Tre poesiopplesninger

Detaljer: Publisert fredag 11. januar 2019 11:01

Det var to poesiopplesninger denne dagen
i den styggvakre byen, der jeg var student,
på den første leste en gråhåra mann...
et dikt om Trotskij og sammenligna ham
med et sinna lemen som sprakk
da han fikk ei hakke i huet

Da jeg gikk til den andre opplesninga
brøyt sola igjennom de mørke skyene
og skinte på statuen av Dylan Thomas,
en statue som lokalbefolkninga både kaller
“A Portrait of the Artist as Someone Else”
og “A Portrait of the Artist as Stoned”

Jeg tok ført feil av lokalet
og havna på et hallelujamøte
hos ei kristen sekt som trodde
at den blodstenkte staten Israel
var bevis på Guds eksistens
jeg ble ikke lenge

På den andre poesiopplesninga
leste enda en gråhåra mann
jammen meg et dikt om Trotskij
og hans korte eksil i Norge
Jeg tenkte: Hva er greia med
gråhåra poeter og Trotskij egentlig?

Så gikk jeg på puben med den sistnevnte poeten
vi drakk vel og lenge og lenger enn vel var
diskuterte revolusjonsforsøket i Tyskland i januar 1919,
mordene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht,
og sosialdemokratenes svik både da og hver dag sida
kvelden tok brått slutt da poeten spydde på skoa sine
og vi ble kasta ut

Note:
Dette er ei sann historie, sånn som jeg husker den, fra Swansea, Wales, den 14. mai, 1998. De to poetene som nevnes her var Gary Geddes og John Goodby.

Jeg satt på ei opplesning
hørte på en poet
som var yngre, kjekkere
og mer kjent enn meg,
så salen var full av folk
som fulgte henført med
på hvert ord han sa
jeg syntes det var kjedelig
poeten leste et langt dikt
om sitt eget svartsinn
mens jeg satt og halvsov
og dagdrømte om deg
jeg glippa med øya
så poetens kjæreste som satt på første rad
hun var mye vakrere enn dikta hans
det så ut som hun kjeda seg like mye som jeg
hvorfor skriver han ikke dikt om henne
tenkte jeg, da poeten leste et langt dikt
om at han drakk for mye
han kommer nok til å skrive om henne
etter at hun har gått fra ham
for å være sammen med en annen poet,
som skjønner hva skjønnhet er
tenkte jeg, og poeten på scenen
leste et langt dikt om sin egen navle

Brann og fakler

Detaljer: Publisert fredag 04. januar 2019 09:03

Hvis jeg brenner dikta
jeg har skrevet til deg
og alle orda faller
som aske over snø
vil du lese dem da

Er dette
det året
vi endelig
skal ta fyr
flamme opp
som to fakler
holdt hardt
i skjelvende hender

Smilet

Detaljer: Publisert fredag 14. desember 2018 08:38

Desemberblå demring og skumring

elektrisk ild i svarte trær

smilet ditt sist jeg så deg

Kanskje hav og hender

Detaljer: Publisert fredag 07. desember 2018 08:52

Kanskje vi kan møtes

som solstråler

regndråper

bekker

jordspirer

flyvefrø

spindelvevtråder

veistøv

vindkast

høstblader

eller snøkrystaller

kanskje vi kan møtes

I natt

lyser stjernene vått

I natt er vi hav

våre hender er vann

I natt

puster vi vind

Mørketidssnakk

Detaljer: Publisert fredag 30. november 2018 08:52

Ofte tenker jeg ikke
før jeg snakker
men jeg tenker ofte
mye på hva jeg har sagt

Og kanskje jeg ville sagt mer
hvis jeg hadde snakka mindre
kanskje jeg da ville sagt
det jeg ikke snakker om

Ofte tenker jeg
at det er godt
vi ikke må
snakke så mye

Mørketid
vi må
holde hardere
sammen

Rådyr spiser lyset
denne kjølige morgenen
som kanskje kan bli
en god dag for oss

Lyden av
dine skritt
i frosne blader
så varm i novembernatta

Vinterlys og ild

Detaljer: Publisert fredag 23. november 2018 09:06

Våkne med vinterlyset
kle deg i dagen
tenk litt på meg

Sovne med vintermørket
ta på deg natta
tenk litt på meg

Oss to
i en sofa
under et teppe
foran en peis
synet av flammer
som er blå
så røde og gule
lukta av bjørkeved
lyden av ild
fire vegger og vi
verden utafor
kan regne vekk

Undring

Detaljer: Publisert fredag 16. november 2018 08:59

Under novembers harde himmel

undrer jeg meg ofte over

hvor de hvite skyene er nå

helt til jeg ser inn i dine øyne

Under novembers harde himmel

undrer jeg meg ofte over

hvor de skinnende stjernene er nå

helt til ser jeg inn i dine øyne

Under novembers harde himmel

undrer jeg meg ofte over deg

Før og nå

Detaljer: Publisert fredag 09. november 2018 08:47

Før skreiv jeg
ofte om asfalt
nå vil jeg heller
skrive om lyng

Før skreiv jeg
mye om mørke
men nå vil jeg helst
skrive om lys

Før skreiv jeg lange linjer
om å gå gatelangs aleine
nå vil jeg skrive
oss to sammen

Kanskje skriver jeg slik
fordi jeg er mykere
kanskje skriver jeg slik
fordi jeg er modigere

Eller kanskje
jeg bare må skrive
om lyng og lys og oss
fordi du er

Ulver

Detaljer: Publisert fredag 02. november 2018 08:58

Vi to var ulver
under gammelgrønne graner
lekte og rulla rundt
i sollys lyng
lytta til den store stillheten
mellom stjernene
fulgte samme spor
jaga samme bytte
løp fra alle
som jakta på oss
helt til jeg våkna
med blodsmak i munnen