To stillheter

Skygger under trærna,

mellom de ensomme menneskene i gatene

Under høstens stillhet er det enda ei stillhet,

som ikke forstyrres av døde løvs rasling

 

Min egen ensomhet plager meg ikke så mye,

jeg drømmer om trær med grønne løv,

regn som gjør at mennesker søker sammen

Og stillheta under stillheta er alltid ei trøst