Snøleoparden: Et fabelprosadikt

Dette var

hva jeg så,

langt mot nord

i Østen:

Blodmåne,

hvit vidde,

stille snø

Jegeren,

en hvit ånd

øyne som

frossent gull,

huggtenner,

skarpe klør

Krøp så ut

av skinnet,

gikk oppreist

som en mann,

øyne som

frossent gull