Forbannet være skogbrennere og tømmerhuggere: Et fabelprosadikt

Månen er skjult

bak røde og sorte tordenskyer

vi er samlet i en heksesirkel

på en slette i skogen,

hvor eldgamle, mosegrodde bautastener står

Jeg har Horngudens rolle,

vår gudinnens ektemake,

i denne nattens magiske ritual,

har en blek geitebukkskalle

med store horn på mitt hode

et geiteskinn over skuldrene,

ellers er jeg naken

en ung jente spiller rollen som vår gudinne,

hun er kledd i kranser av skogblomster

rundt oss står de andre kvinnene i sirkelen

alle like nakne

Vi kaller på den røde månens

og den sorte jordens gudinne,

livets og dødens,

kjødets og blodets gudinne,

hun som hevner

Vi danser, vi synger,

drikker saften fra Belladonnaurt,

skriker som ravner,

uler som ulver,

river oss i håret,

klorer oss til blods

Og vi forbanner

skogbrennere og tømmerhuggere,

alle som bringer ild og jern

til de siste stille steder

og ber om at vår gudinnes vrede

skal ramme dem

må de sakte miste synet

må deres legemer

langsomt råtne

må de dø i pine

La det skje