To søstre: Et fabelprosadikt

I en liten landsby

bor det en jente

som ikke snakker,

men synger hele sin lille verden

Hun synger skinnende sol og sort jord

hun synger grønne spirer og regn,

hun synger vind, og barn

som blåser løvetannfrø,

hun synger gyllent korn og alle høstens farger

Hun synger skumring, både hester og kyr står tettere sammen

hun synger alle landsbyens mennesker i søvn 

Jeg kan aldri synge som henne

Og jenta har en søster

som synger fjellene

hun har dagens første sol

og nattens første stjerner i øynene

Hun synger alt lys i lyngen,

puster vind,

hennes armer er åpne

og vide som vidder

hun ler som en liten bekk,

er stille som stein,

hun drømmer ørner i svev

Jeg vil gå til henne