Ikke av denne verden: Et underlig møte: Et fabelprosadikt

Vi vandret i morgenlyset,

stille og undrende,

i en urskog eldre

enn vår verdens sivilisasjoner

Så lyset som skinte

i eviggrønne barnåler og blader

og duggdråper som glitret i

grønn mose og høgt gras

Var så små og ubetydelige

i den store skogen,

følte ærefrykt,

som om vi var

de første mennesker

Holdt hverandre i hendene,

uten at vi visste når

vi hadde grepet dem

II

Vi så dem i en lysning i skogen

to mosemennesker,

en kvinne og en mann,

eller kanskje de var barn,

for de var så mye mindre enn oss,

i legeme og lemmer

og som barn var de nakne

Håret var som mose,

huden var det samme

De bar kurver av flettede blader

som de sanket planter i

Da de så oss

med sine store, skoggrønne øyne

var det som de ikke så oss

for vi var ikke av denne verden