Ordpust og en drøm

land sakte kom til syne 

himmelen var en hvisken

ingen ord ennå sagt

planter og dyr navnløse

og hvert strå av gras

skalv av forventning

holdt jeg pusten

kalte det livet

orda kom

ett etter ett

Jeg drømte kroppen min
som den kunne ha vært
løp som jeg før aldri har løpt
barbeint i graset
jeg gråt, men av glede
kjente ingen smerter
jeg var vakker
tenkte at nå tør jeg elske