Jazzhaiku, Regn og tårer, Når jeg ikke hører lyden av lyrer

I
 
Dame i sateng.
En hes stemme, rå og sår.
Så lys i mørket.

 
Til Billie Holiday.

 
II
 
Du sover så godt
i morraregnslys.
Jeg lister meg ut.
Tårer i øya.

III

Noen dager og netter

hører jeg ikke sinnsmusikken.

Følelser og tanker blir ei til skrift,

uansett hvor hardt jeg prøver,

sitter og stirrer på blanke ark.

Da hjelper ikke maltwhisky

eller jazzmeditasjoner.

Låser døra, åpner ikke engang

hvis du ringer på, trekker for gardinene.

Så må jeg se på alle bøkene i hyllene mine,

ta ut en og en på måfå,

lukte på dem, stryke fingrene

over omslaga, åpne bøkene

på tilfeldige sider, lese sakte.

Det tar ikke lang tid

før språket danser.

Jeg leser lange setninger,

ville og vakre,

eller få strofer som sier alt.

Reiser til store verdener,

skapt av små bokstaver,

vandrer gjennom fantastiske landskap

av skrift, møter mennesker

og skapninger som ikke fins.

Helt til jeg hører lyden av lyrer igjen.