Kart og terreng. Og to haiku.

Vi tegner kart

for å beskrive og forstå verden,

det har vi gjort

til nesten alle tider,

men kart er abstraksjoner.

Jeg liker godt å se på gamle kart,

hvor fantasifolk og fabeldyr

er tegna inn i alt det hvite og ukjente:

«Her er det drager»,

skreiv fortidas geografer,

med skrekkblanda fryd.

Jeg skjønner dem godt.

Aller best så liker jeg

å se på kart

over land og hav

som ikke finnes.

 

Haiku: