Tre dikt: Om blekkaffe og månen

Høstens glemte avissider

av døde løv under is

virvles ikke opp av vintervinden

når isen har smelta,

de er for våte og for tunge til det

De virkelige avissidene er tørre,

men også tunge å lese, på de dagene da stjernene

ikke lenger er skinnende utropstegn,

men nesten usynlige punktumer

og morrakaffen lukter og smaker som gammalt blekk

 

To haikuer:

I

Full måne, halv mann,

eller full mann, halv måne?

Vinter uansett.

II

To ringer rundt månen.

En svak grønn og en rosa.

Er dette vår himmel?