Dikt til min gode venn, Rune Kjær (1974-2021)

Vil skrive et dikt til deg,

det burde være på rim,

men det får jeg sjelden til.

Du ville smilt til meg nå,

gode poet og rimsmed,

snille og stille Rune,

som jeg kunne snakke med

om alt: Mat og maltwhisky,

samt musikken til Tom Waits,

Poesien og Livet.

Både du og jeg likte

møter med forfattere,

konserter og teater,

du pleide å kjøre oss.

Du var en romantiker,

til tider en kyniker,

vi var ganske like sånn.

Du hadde en lun humor,

var en hverdagsfilosof

og en hverdagslivsnyter.

Du skreiv fine noveller,

som fikk oss til å humre

og nikke gjenkjennende,

de fikk oss til å tenke.

Du var en av de beste.

Vi savner deg så mye.

Da blei det et dikt til deg,

umistelige Rune.

Og det er helt uten rim.