Under en mørk måne: Et fabelprosadikt
Varme av vin og hverandre,
vandret hun og jeg hånd i hånd,
så opp på en måne av hvitt gull,
som sakte ble formørket
av en stor, sort skygge,
nattfuglene tiet, hundene ulte
Vi gikk forbi et vertshus,
alle der inne drakk og var glade,
i lyset og varmen fra et ildsted,
som om ingenting var hendt
Vi sto utenfor i undring,
i det kalde lyset fra den sorte månen
Og våre skygger
søkte vår varme