Vandrerens hvile: Et fabelprosadikt
Jeg er skogenes vandringsmann
som hviler under trær, helt til
mine tanker er som grener,
og små, grønne blader spirer
i kvistkronen rundt mitt hode
Jeg har regnbuer i øynene
Jeg løfter hendene,
reiser bautastener
fra jorden, tenner bål
i de blå åsene,
puster liv i aske