Solsnu: Et fabelprosadikt

Drikker dagen kort

i gamle vertshus,

skåler og skrøner,

synger og skråler,

drikker mer, danser

med gamle venner

og nye kjente,

til lydene av

feler og lutter,

fløyter og trommer

Mørkt øl flommer fritt

fra store seidler

og større tønner

Et åpent ildsted,

et flammende bål,

lukten av stekt gris,

honning og epler

Fra taket henger

vintermistetegn

Utenfor faller

snøen stille, hvit,

på den korteste

dagen i året