Minner og et helt hav: Et fabelprosadikt

Hvor ender himmelen?

Hvor begynner havet?

Tre jenter

varme og nakne

løp og lo

i gyllen sand

Tre kropper

av bronse i det blå havet

myriader av dråper

i luften omkring dem,

skinnende av sommersollys

holdt hverandre i hendene,

hoppet og danset,

svømte på mage og rygg,

over og under vann

Kanskje de var barn av bølgene?

Kanskje lå sølvskinnende fiskehammer

gjemt under stener på stranden?

De enset meg ikke

der jeg dagdrømte og diktet

Men da de endelig så meg

lo de enda mer

En av dem

svømte til svaberget

der jeg satt

gikk i land og gav meg

smilende en bit av glass

før hun stupte ut i vannet igjen

En bit av glass

lenge og sakte slipt

av vann og sand

En bit av glass

som rommer minnene

om denne dagen

og et helt hav