Livets dans: Et fabelprosadikt

Vi våkner på et høyloft lenge etter hanegal

smaken av vin og kyss på våre lepper

og vage minner om musikk og dans kvelden før

vi smiler sjenert til hverandre i halvmørket

husker ingenting og glemmer aldri

eller husker alt, men glemmer det i morgen

II

Jeg sitter på torget

under en hundreårsek

med nok et krus vin

prøver å skrive om henne,

men to turtelduer i grenene

over mitt hode distraherer meg

III

Det er skumring

og jeg vet ennå ikke

hvem hun er

så jeg sier far vel

IV

Månens lys gjør veien hvit

jeg vandrer videre

mot neste landsby

neste dans