Hvorfor, øde øyer og netter
Hvorfor skriver jeg
linje etter linje
med ord du ikke tror på
er det fordi jeg tror mer på deg
og på oss enn det du gjør
*
Hvorfor skal du
hviske mine ord
ord som jeg sjøl
ikke tør si høyt
*
Vi er to kalde og øde øyer
i et varmt menneskehav
bølger slår ikke inn over
våre steinete strender
vi er øyer og øyer flyter ei imot hverandre
vi er øyer og øyer føler aldri sorg
*
Når vi hvisker til natta
får vi sjelden svar
men noen ganger
hvisker natta tilbake
veit ikke hva som er verst