Vintermelankoli
Jeg våkner aleine
du er ikke her
svever mellom drøm og virkelighet
et mørkt og ensomt univers
*
Jeg våkner aleine
du er ikke her
blir liggende å lytte med lukkede øyne
til to frosne gråspurver på balkongen
små føtter i snø over asfalt
en kald bil som står og går
lyden av et liv på tomgang
*
Og på noen kalde vinterdager
føler jeg meg hjemløs
Kan se at alle jeg møter i byens gater
gjør det samme
Hva føler du
på slike dager
*
Vi leiter lenge etter kjærlighet, som godtroende barn,
mens våre fantasier dør sakte,
som ildfluer i vinterens falske lysvarme,
bare frost vokser, som små, røde isroser på huden,
og vi lever våre liv som i dvale i dødens hule