Høstsinn og hundepiss

Lener seg mot hverandre
sakte til skygger varmer skygger
vinden hvisker orda deres som bålrøyk

Høstsinn og hundepiss

Melankoliens regnvåte høstkjøtere
pisser på lyktestolpene i mitt sinn
svartbrente lyspærer står tilbake
Og tankeløvet blåser tungt
langs alt for smale,
asfaltsvarte gater

Få to verdener til å skjelve

Jeg er så lei av å lengte
lei av å være melankolsk
vil skjære over halsene
på alle melankoliens kjøtere
skrive dikt med dyreblod
hundepiss og kroppsvæsker
Jeg vil mane fram tekstlinjer
fra lenge dødes svartstive lepper
få to verdener til å skjelve;
både vår og mytopoesiens
Jeg vil skrive så det silkeaktige sløret
mellom verdenene revner
og både kropper og sjeler
danser i ekstase begge steder
roper ut i ordgasmer!