Jenta og havet

Du fulgte en lysende måneskinnssti

helt ut i midnattsvannet for å bade

men så åpna du munnen og svelga hele havet

da du gikk hjem følte du seg som et hav sjøl;

bunnløs og svart, så la du deg til å sove

og mens du sov steig havet i deg, månen strakte seg ned

med sine lyse, lange armer og åpna munnen din

så alt vannet rant tilbake til det tørre havleiet

du våkna neste morgen og følte seg helt tom