Tekst til ei sky

Han tenkte at nå

skal han bare

sitte helt stille

på denne benken

øve seg på å puste

mens alle andre stresser forbi

han så gutter med hjerner

og hjerter på steroider

jenter med kropper

og smil så skarpe

at han kunne skjære seg på dem

Han tenkte:

Hvordan er det egentlig

å ha en kropp i dag?

Når ingen går

men alle løper

med ledninger

mellom skinnende sykler

og blanke biler

alle er kobla på

ingen kobler av

og oppgraderer daglig

Han tenkte på

hvordan det var

gå ned grusveien

til postkassa hver dag

for å se om det lå en konvolutt der

og da brevet endelig kom

kjenne på papiret

lukte på blekket

tyde ei håndskrift

lese sakte

og tenke på henne

som hadde skrevet

hvert ord med omhu

Han tenkte på

 hvordan det var

 å holde i et telefonrør

 med snurr på ledningen

å slå et telefonnummer

på det grå plastapparatet

med ei rund hullskive

som laga klikkelyder

at det suste så på linja

så jenta han ringte til

hørtes ut som hun var langt vekk

sjøl om hun bare bodde i nabohuset

Han tenkte på

hvordan kjærligheten ville være

uten Photoshop og teknisk support

Hva ville skje mellom trærne

på benkene i parkene

under lyktestolpene i gatene

inntil husveggene og inne i husa

hvis vi bare brukte tunger og hender?

Så tok han opp mobilen

tok et bilde av seg sjøl

sendte det til ei sky